– Jeg forstår ikke det nivået de legger seg på. Små kommuner har lettere for å integrere flyktninger. Det ser vi jo her, sier ordfører på Smøla, Roger Osen (Ap).
Smøla har bare seks arbeidsledige personer og har gode resultater på introduksjonsprogrammet. Men de kvalifiseres ikke til å ta imot flere når ankomstene har blitt færre.
Les også: Smøla frykter for at de ikke får flyktninger
Grunnen er at det legges mest vekt på folketallet i kommunene.
Enkelte småkommuner som har gode resultater over tid og godt arbeidsmarked blir også bedt om å ta imot noen.
Les også: SSB-rapport: 29 prosent med ikke-vestlig bakgrunn i 2100
Osen mener det blir helt feil at små kommuner med kort fartstid ikke blir vurdert:
– Det kan godt være at vi har vært heldige med de første vi har fått, men jeg tror de er et snitt av dem som er på flukt. Her blir de sett av alle og da blir de integrert på en annen måte, sier han.
Sjekk hvor mange din kommune blir bedt om å ta imot:
Forsvarer ordningen
Integrerings- og mangfolds-direktør Libe Rieber-Mohn mener kommunene nå må utnytte muligheten det er ved at færre kommer på å få dem som allerede er her raskere i jobb eller utdanning.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixDirektøren i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forsvarer kriteriene:
– Det er viktig at man har et transparent system som er forståelig. Og da har statlig sektor og kommunesektoren blitt enig om at det skal tas utgangspunkt i noen felles kriterier, forklarer Libe Rieber-Mohn.
Hun sier det er en rekke tilsvarende kommuner, som Hitra og Frøya, som heller ikke blir anmodet fordi det er langt færre enn tidligere som skal bosettes.
Smøla-ordføreren mener det er uforståelig hvis målet er å få flyktningene i jobb:
– Små kommuner har lettere for å integrere. Det ser vi her, mener han.
Osman Hussein og kona Roujin Kader var blant de første som kom til Smøla. NÅ har de lagt Syria bak seg og fått et nytt liv med sine to sønner Evan (1,5) og Aland (8).
Foto: Alem Zebic / NRKHalvparten blir spurt
210 kommuner blir spurt om å bosette flyktninger neste år mot 411 i år. Smøla er en av de 201 kommuner som ikke blir spurt.
Før flyktningkrisen for to år siden hadde ikke kommunen tatt imot en eneste flyktning. Nå har de bosatt 42 med stort og smått.
– Små kommuner hev seg rundt, bygget opp et apparat og bygget opp fra grunnen. At vi etter så kort tid må begynne å legge ned igjen overrasker meg, sier ordføreren.
Ber kommunene utnytte pausen
Rieber-Mohn mener kommunene som ikke mottar nye flyktninger heller bør se på det som en mulighet:
– De har nå en lomme og god mulighet til å satse fullt på kvalifisering og få flere over i arbeid og utdanning.
