Bare halvparten av flyktningene har en jobb

Det finnes over 180 000 flyktninger i Norge i arbeidsfør alder. Rundt halvparten av dem står uten jobb.

Feisal

Feisal Mohamed Abdirahman fra Somalia jobbet som bussjåfør også før han kom til Norge.

Foto: Mohamed A. Dahir / NRK

– Jeg liker å jobbe med folk, gjerne fra ulike kulturer og nasjoner. Det er en bra jobb, sier somaliske Feisal Mohamed Abdirahman.

I to år har han jobbet som bussjåfør i Tromsø. Men ikke alle flyktninger er som Abdirahman.

Rapporten «Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015» fra Statistisk sentralbyrå sier at under halvparten av flyktningene i alderen 15 til 74 år som bor i Norge har en lønnet jobb. I Troms er to av tre innbyggere mellom 15 og 74 sysselsatt, mens under 40 prosent av flyktningene i samme aldersgruppe har jobb.

– Jeg mener de ordningene vi har i hovedsak gir gode rammer for kvalifisering til arbeid eller utdanning, sier statssekretær Morten Nygård Bakke (H) i Arbeid- og sosialdepartementet.

– Men for mange flyktninger tar det tid før de kvalifiserer for det norske arbeidsmarkedet. Noen kommer for eksempel til Norge uten å kunne lese og skrive. Norskopplæring, utdanning og annen kvalifisering er viktig – gjerne i kombinasjon med deltakelse i arbeidslivet. Vi ser gode eksempler på at flyktninger lærer norsk på arbeidsplassen – i stedet for på skolebenken. Da kommer språket lettere og man får samtidig lære det norske arbeidslivet å kjenne på en helt annen måte.

Utfordringer med utdanning

Halvparten av flyktningene som kommer til Norge har kun grunnskole fra hjemlandet sitt, noe som gir dem utfordringer når de skal finne jobb her til lands.

Samtidig har nesten én av fire som flykter til Norge utdanning på høyskole- eller universitetsnivå, og bare 60 prosent av dem er sysselsatt.

– I Norge har vi blant annet noe som heter Hurtigsporet som skal få de med etterspurt kompetanse fortere i jobb. Skal vi lykkes med dette, er vi helt avhengige av at arbeidslivet åpner sine dører og gir flyktningene en sjanse til å delta, sier Morten Nygård Bakke.

Han forteller også om Kompetansepluss-ordningen som skal gi folk som står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet nødvendig opplæring i lesing, skriving, regning, IKT og norsk. Det kan hjelpe de som kommer hit uten utdanning.

Store kjønnsforskjeller

Blant flyktningene er det også tydelige forskjeller mellom andelen menn og kvinner i jobb.

– Norge har høyere sysselsetting blant kvinner enn mange andre land. Blant flyktningene er det betydelige forskjeller mellom ulike nasjonalitetsgrupper. Vi må blant annet jobbe med holdninger og få i gang tiltak for å få flere flyktningkvinner ut i jobb. Vi ønsker økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. Samtidig vil vi legge til rette for at de som trenger det kan ta mer utdanning som del av programmet, sier Bakke.