Fra 2012 måtte alle renholdsbedrifter ha en offentlig godkjenning. Målet var å luke vekk de useriøse aktørene som ikke betaler skatt, moms eller har tariffavtale. Nå, fire år etter, viser en FAFO-rapport at halvparten av bedriftene som bruker renholdstjenester ikke kjenner til den obligatoriske ordningen. Det gjør det fritt fram for bedrifter som jobber svart.
Administrerende direktør i NHO Service, Petter Furulund, synes myndighetene bør gjøre mer for å informere om endringen i regelverket.
– Det er ikke noe galt med kravene som stilles. Problemet er at ordningen ikke er kjent nok og at kundene derfor ikke spør om bedriften er offentlig godkjent. Kundene bestemmer og de får det de krever, sier han.
– Hvem har ansvaret for at ordningen er lite kjent?
– Det er absolutt lovgiver. Vi har allerede brukt millioner på å opplyse om dette, men når myndighetene innfører en lov og forskrifter for en bransje, da må de også sørge for at dette blir kjent for kundene som skal etterspørre dem.
Lettere å velge hvitt
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) kaller ordningen et skritt i riktig retning, men innrømmer at myndighetene har ansvar.
– Her har myndighetene, men også partene, et ansvar for å spre informasjon om ordningen. Det er viktig at alle velger hvitt, sier hun og legger til:
– Ordningen har gitt bedre arbeidsvilkår, det er lettere for myndighetene å føre kontroll og forbrukerne kan lettere velge hvitt. Det er fortsatt behov for innstramminger, men ordningen er et skritt i riktig retning.
Kundenes ansvar
Kundene har de siste fire årene hatt mulighet til å sjekke Arbeidstilsynets register over godkjente virksomheter. Alternativt kan de be om dokumentasjon fra renholdsvirksomheten. Likevel er ikke dette nok, mener Patrick Malnes, direktør for rengjøringsselskapet Renhold-Pluss.
– Vi anstrenger oss veldig for å være en ansvarlig renholdsleverandør. Når kundene ikke legger så stor vekt på det er det en utfordring for oss og de seriøse i bransjen, sier Malnes til NRK.
Beksvart
FAFO har i samme rapport anslått at 43 prosent privatkunder kjøper tjenester som er helt eller delvis svarte. NHO tror tallet er langt høyere i virkeligheten.
– Det er nærmere 80 prosent. Det baserer jeg på våre erfaringer og hvor få leverandører som overlever når de leverer hvite tjenester. Det er et beksvart marked, og det vet alle, sier Furulund.
