Opptil 8000 barn i risiko for å bli kjønnslemlestet

– Mødrene forteller ofte at de er omskjært selv og ønsker ikke dette for barna deres, sier Vilde Johannesen, helsesøster ved Ammerud skole i Oslo.

På Ammerud skole er det barn fra 50 nasjonaliteter. Flere av dem kommer fra land eller regioner hvor kjønnslemlestelse er utbredt. Johannesen har samtaler med alle foreldre og barn i 1. klasse, og her tar hun opp kjønnslemlestelse.

– Alle foreldre er godt orientert om at dette ikke er lov i Norge, sier Johannesen.

Men ofte kan presset fra familien i hjemlandet være stort. Besteforeldre og tanter som mener det er viktig å fortsette tradisjonen og ikke forstår konsekvensene for foreldre som bor i Norge.

– Noen mødre har ønsket å ha med et brev når de reiser på ferie i hjemlandet hvor det står at de kan havne i fengsel hvis de gjør dette med barna sine, sier Johannesen.

Mer forebygging må til

Mellom 3000 og 7900 barn i Norge er i risikogruppe for å bli kjønnslemlestet fordi de kommer fra land eller regioner hvor dette er utbredt, ifølge en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

– Dette er barn som hadde hatt en høy sjanse for å bli kjønnslemlestet hvis de hadde bodd i hjemlandet. Alle disse er mennesker vi må nå med forebyggende arbeid for å sikre at dette ikke skjer, sier Ragnhild Elise Johnsen, forsker ved NKVTS.

Hun etterlyser samtalegrupper inn i det forebyggende arbeidet, for å få mer refleksjon rundt og forståelse for hvorfor man ikke skal utføre kjønnslemlestelse.

– Når jeg driver forskning og snakker med kvinner sier alle at de er i mot, men de tror at de flest andre er for, sier Johansen.

Så lenge de ikke får dialog med andre, vet de ikke at andre er i mot, mener hun.

Rundt 17.000 kvinner og barn er kjønnslemlestet i Norge i dag, ifølge tidligere beregninger.

Nok tiltak

– Så lenge vi har tiltakene i den universelle helsetjenesten som når alle, tenker jeg at det er der vi må jobbe, sier Bente Moe, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Hun tar utgangspunkt i et eksempel med en familie med fem døtre. De vil få informasjon på helsestasjonen når barna er små, og i samtale med helsesøster i 1. klasse, 5. klasse og ungdomsskolen. Avdelingsdirektøren mener dermed at det er nok forebyggende tiltak.

– Hvis vi ganger opp så blir det 15 ganger for en familie, og de har alle muligheter til å få med seg informasjon om helseskader ved kjønnslemlestelse.