Crowdfunding kan være fare for svindel

Å investere i crowdfunding er nytt for nordmenn, noe som kan åpne for fare for svindel sier BI-forsker.

Tina Haaland Paulsen

Tina Haaland Paulsen fikk inn 60.000 kroner gjennom crowdfunding.

Foto: Ellen Omland / NRK
Bylinebilde - Ellen Omland
Journalist

– Nordmenn er ikke vant til å investere i selskap og foretak, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI.

Espen Andersen

Crowdfunding kan åpne for fare for svindel, sier førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøgskolen BI.

Foto: Handelshøgskolen BI

– Vi pleier å putte pengene våre i leiligheter.

1,1 millarder kroner ble samlet inn gjennom crowdfunding i Norden ifjor ifølge Nordic crowdfunding alliance. Det er usikkert hvor mye som ble samlet inn i Norge alene.

Det finnes 3 - 4 norske nettsider. Mens det foreløbig er et lite marked her hjemme, er dette stort i andre land som Storbritannia og USA. Men det vokser fort også her.

– Det er problematisk hvis det oppstår svindel rundt dette, sier Andersen. Det finnes en hel del selskaper som driver veldedighet som er svindelforetak.

En av de første i Norge

– Jeg satt igjen med rundt 60.000 kroner. Tine Haaland Paulsen viser fram bilder på laptopen av smykkene hun har laget.

Tina

Tina Haaland Paulsen var en av de første som prøvde crowdfunding på en norsk nettplattform. Hun fikk inn rundt 60.000 kroner.

Foto: Ellen Omland / NRK

Hjemme på kjøkkenet har hun jobbet med en ny kolleksjon, og det var her hun utarbeidet kampanjen hun lagde for å få crowdfunded eller folkefinansiert den. Det gjorde hun gjennom nettsiden Mums mean business i fjor.

Og det ga penger, nærmere 60.000 kroner satt hun igjen med etter at fotograf, nettsiden og paypal skulle ha sitt. Det gjorde at hun fikk nok penger til å produsere en ny kolleksjon.

– Vi var noen av de første som prøvde dette her i Norge, sier Haaland Paulsen. Hun forteller at mange ikke forsto helt hva crowdfunding var og mange var veldig skeptiske.

– Når vi sier at det er som en nettbutikk, du kjøper et produkt men du får produktet senere når vi har satt igang produksjon så var folk med på det, forteller Haaland Paulsen.

I kampanjen hennes kunne folk kjøpe smykker som ville bli laget når pengene kom inn, eller de kunne gi en ren donasjon på 10 euro.

– Det var både kjente og ukjente som ga penger, sier Haaland Paulsen.

Les: – Håper å få inn 500.000 kroner

Nordmenn er ikke vant med dette

– Det som er nytt rent investeringmessig i Norge er at man bruker det for å få tak i penger for å starte et foretak, sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI.

Han stiller spørsmål ved i hvor stor grad markedsplassen i seg selv kan legitimere prosjektene som er der ved å kontrollere det som står bak eller garantere på en annen måte at dette er reellt.

Ikke tigging

Haaland Paulsen forteller at man har en tidsfrist på seg til å få inn det beløpet man har satt seg som mål. Hvis man ikke klarer det, får man heller ingenting. Da blir pengene som folk har gitt tilbakeført.

Er det en form for tigging?

– Nei, det er det ikke, sier Haaland Paulsen. Dette har noe med å støtte opp om folk og gi en startkapital, sier hun. Her kjøper du et produkt, hvis du ikke liker produktet trenger du heller ikke å kjøpe det, sier Haaland Paulsen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger