Anbefaler tredje juridisk kjønnskategori

En ny utredning fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ble i dag offentliggjort.

På oppdrag fra regjeringen har de sett på konsekvensene av å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

– Vi ønsker oss et samfunn der alle skal få leve trygge, frie liv. Uansett hvem de er. Der er vi ikke i dag. Det er ikke holdbart at ikke-binære har dårligere livskvalitet enn resten av befolkningen, eller at de har en uavklart rettssituasjon, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).

Dårligere levekår og livskvalitet

Utredningen peker på fem hovedutfordringer for ikke-binære:

1. Ikke-binære har dårligere levekår og livskvalitet. Både sammenlignet med befolkningen ellers og andre skeive.
2. Ikke-binære er mer utsatt for utenforskap, diskriminering og vold.
3. Det er lite kunnskap om kjønnsmangfold i samfunnet. Mange kvier seg for å bruke offentlige tjenester.
4. Ikke-binære har ikke tilgang på kjønnsbekreftende behandling.
5. Ikke-binære mangler juridisk anerkjennelse.

– Bufdir mener at det trengs flere tiltak fra myndighetene for å bedre situasjonen for ikke-binære i Norge, sier direktør i Bufdir, Hege Nilssen.

De foreslår tre ulike tiltak, som kan innføres samlet eller hver for seg:

1. Reservasjon mot å oppgi kjønn i offentlige identifikasjonsdokumenter.
2. Opprette en tredje juridisk kjønnskategori og gjennomgang av lovgivning.
3. Nasjonal veileder for anerkjennelse av kjønnsidentitet.

– Vi mener at alle tiltakene er egnet til å nå målet om at ikke-binære blir likestilt, og opplever anerkjennelse av sin kjønnsidentitet, sier Nilssen.

Ifølge Bufdir er tiltak to det eneste som gir ikke-binære full rettslig anerkjennelse. Dette er samtidig det mest omfattende, både økonomisk og administrativt. Anslag viser at dette kan koste samfunnet mellom 56,5 og 172,8 millioner kroner.

Enig i Bufdirs anbefaling om tiltak

Vero Brokke Olsen jobber som personlig trener og bruker pronomen hen.

Olsen er positiv til Bufdirs anbefaling om å innføre tredje juridisk kjønn.

– Det er jeg helt enig i. Absolutt. Det er veldig mange grunner til at det er den beste. Nummer en er jo bare at man blir anerkjent. Nå har jeg levd i Norge siden jeg ble født, og jeg har jo vært ikke-binær siden jeg ble født også, sier Olsen.

Håp om å få anerkjennelse i sin levetid

Hvilket tiltak tenker du er viktigst for å kunne gjøre livet til ikke-binære bedre?

– Anerkjennelsen som kommer med punkt 2. Det å få juridisk anerkjennelse, slik at man kan eksistere juridisk. Det er veldig vanskelig å skulle kjempe for å få rettighetene sine når du ikke eksisterer juridisk.

– Det gjør at det åpner opp for at man kanskje kan bli anerkjent og få tilgang på helsehjelp, trygdeytelser, får deltatt i forskning sånn at man får lære litt om seg selv også.

Forslag om innføring av tredje juridisk kjønn har tidligere blitt fremmet i stortinget, men ikke fått gjennomslag.

På spørsmål om Olsen har tro på at det denne gangen kommer til å bli annerledes er svaret;

– Hvis man ikke tror, hva skal man gjøre da? Det er ikke noe annet å gjøre enn å si «hei, jeg eksisterer», og håpe på at noen gidder å si «ja, det gjør du».

– Jeg håper jo at jeg får se det i min levetid, men det er jo veldig mange før meg som har sagt at de får se det i sin levetid.

34 prosent er for

Et flertall i Stortinget stemte i vinter nei til innføring av en tredje juridisk kjønnskategori.

SV, Rødt, Venstre og MDG stemte for. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Frp, KrF og Pasientfokus stemte mot.

Det er nå knyttet spenning til hvordan regjeringen vil følge opp utredningen, og om de vil fremme eget forslag om å innføre tredje juridisk kjønnskategori.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på rapporten. Vi kommer tilbake til hvordan vi skal følge den opp, sier Trettebergstuen.

En undersøkelse gjort av Opinion i mars viser at 34 prosent av befolkningen støtter innføring av et tredje juridisk kjønn. 53 prosent er uenige, mens 12 prosent er usikre.