Klimabarometeret er en årlig undersøkelse som analysefirmaet Kantar har gjort siden 2009.
Den kartlegger befolkningens holdninger og adferd i forhold til klima.
Det klareste funnet i år er at gruppen under 30 år er mest opptatt av klimakrisen.
52 prosent av de under 30 år sier at klimaendringer er blant de tre viktigste sakene for Norge.
– Det er de som er mest opptatt av klimaendringer. De bekymrer seg i større grad enn resten av befolkning for mulige konsekvenser. Det gjør nok at de er mer betenkt på hvor de velge å vil bo.
Det sier Eva Fosby Livgard, som er ansvarlig for Kantars klimabarometer, til NRK.
FNs klimarapport var viktig
Kantar gjennomførte undersøkelsen i juni, men stilte noen kontrollspørsmål i september, etter at den første delrapporten til FNs klimapanel var lagt frem i august.
Tallene viste at klimarapporten slo kraftig ut på hvilke saker som de spurte mener er viktigst.
Blant den yngste aldersgruppen økten andelen som trakk frem klima fra 43 til 52 prosent.
– Villige til å ofre arbeidsplasser
– Vi ser at de unge ikke har den samme fremtidstroen som resten av befolkningen, sier Eva Fosby Livgard, avdelingsleder i Kantar.
Foto: Kristian Elster / NRKUndersøkelsen viser at den yngste aldersgruppen er den som i størst grad støtter opp om å bygge strømkabler til utlandet dersom det kan bidra til utslippskutt i andre land.
De unge er mer skeptiske til oljeleting enn eldre. Her sier majoriteten at de er villige til å ofre arbeidsplasser for at oljeindustrien skal gå fra å produsere olje og gass til å produsere mer fornybar energi.
Samtidig er de unge er mer interessert i å redusere sitt eget fotavtrykk og de er mer opptatt av sirkulærøkonomi.
– De kjøper i større grad brukt fremfor nytt, de spiser mindre rødt kjøtt, de sparer mer på strømmen, de velger i større grad kollektivtransport. Vi kan på sett og vis si at ungdommen tar et større ansvar for at vi skal lykkes i klimaarbeidet, sier Livgaard.
Stadig flere sier det har opplevd klimaendringer på kroppen. Styrtregn og flom er blant det som nevnes oftest.
Foto: Ole Martin Wold / NTB– Tomme løfter
NRK har snakket med to unge kvinner som er engasjert i klimaspørsmålet.
– Jeg har vært veldig aktiv i Natur og Ungdom så jeg er absolutt bekymret for fremtiden. Det er mye som må gjøres og mye som må endres på, sier 20 år gamle Maria Schriwer.
Hun får følge av 25 år gamle Maria Egge, som akkurat er ferdig med studier i klimapolitikk. Egge har liten tro på at det kommende klimatoppmøtet vil føre til noe.
– COP 25 viste absolutt ingen ting. Parisavtalen i 2015 viste absolutt ingen ting. Det er bare tomme løfter uten mål og mening, sier hun.
– Heia ungdommen
Søndag reiser den nyutnevnte klimaministeren Espen Barth Eide til Glasgow for å være med på klimatoppmøtet.
Han sier at det å ikke løse klimakrisen er dypt urettferdig. Ifølge Eide er det både urettferdig mellom de som lever i dag, altså mellom rike og fattige land, men det er også veldig urettferdig frem mot kommende generasjoner.
– Det budskapet fra barn og unge tar jeg på veldig stort alvor, og de har egentlig rett. Og deres gretne onkel på Facebook, som mener at dette er noe tull som noen har funnet på, tar feil. Og ungdommen har rett. Så heia ungdommen, sier han.
Deler opp i fire
Grunnleggende deler Kantar opp befolkningen i fire deler:
- Idealister er svært opptatt av klima- og miljøspørsmål og prioriterer klima i det daglige.
- Pragmatikere er opptatt av klima- og miljøspørsmål, men tar hensyn til klima kun der det lar seg gjøre.
- Likegyldige er litt opptatt av klima- og miljøspørsmål, men lar sjelden hensynet til klimaet påvirke hverdagen.
- Avvisere er ikke opptatt av klima- og miljøspørsmål, men lar ikke hensyn til klimaet påvirke hverdagen.
Livgard i Kantar sier at andelen av befolkningen som hører hjemme i de forskjellige gruppene, har vært stabilt gjennom årene.
En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt.
Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.
Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.
Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:
Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.
Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes.
Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».
For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.
Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU.
Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.
