Flere norske forskere har vært med på en stor europeisk studie av hvordan endringer i livsstil påvirker risikoen for kreft.
FORSKER: Paula Berstad ved kreftregisteret er medforfatter på studien.
Foto: Ingvill Dybfest Dahl / NRK– Det beste med studiens resultater var at til og med små gode endringer i levevaner kan gi lavere kreftrisiko, sier forsker Paula Berstad ved Kreftregisteret.
Hun er medforfatter av studien, som ble ledet av seniorforsker Edoardo Botteri.
Data fra rundt 300.000 europeere
Forskerne har analysert helseinformasjon om nær 300.000 middelaldrende mennesker fra blant annet Danmark, Sverige og Norge.
Da fant de at endringer i røyking, alkoholinntak, treningsvaner og kroppsmasseindeks, kan redusere risikoen for livsstilsrelatert kreft med opptil 25 prosent.
Studien viser også at negative livsstilsendringer øker risikoen for disse kreftformene, som ifølge Kreftregisteret utgjør rundt 60 prosent av alle nye krefttilfeller i Norge.
– Store endringer var relatert til store endringer i kreftrisikoen, mens små endringer var relatert til sikre, men mindre endringer i kreftrisikoen, forklarer Berstad.
Ønsket bedre helse
Artist Jenny Jenssen (59) begynte å legge om sin livsstil for to år siden, da hun var med i TV-programmet «16 ukers helvete».
– Jeg var en sofakoser som satt i sofaen med god mat og god drikke. Jeg rørte meg veldig lite, og jeg kjente at jeg fikk «vondter» overalt, forteller Jenssen.
ENDRET FOR HELSA: Jenny Jenssen ønsket å få bedre helse da hun la om livsstilen for rundt to år siden.
Foto: Ingvill Dybfest Dahl / NRKHun ramser opp vonde knær, vond rygg, vondt bekken, høyt blodtrykk og kronisk halsbrann.
Jenny begynte å tenke på egen helse og fremtid, og ikke minst tenåringsdatteren Tilje.
– Jeg har jo lyst til å være en sprek mamma. Og om Tilje skulle være så heldig å bli mor en dag, har jeg lyst til å være en lekende, sunn mormor og et godt forbilde.
– Satt og grein hjemme
Så Jenssen tok grep. Men lett var det ikke.
– Jeg følte meg i så elendig form, og at jeg var den dårligste i hele gruppa. Jeg satt og grein hjemme. Men da hadde jeg to valg: Enten å lukke døra og regne med å bli dårligere, eller så måtte jeg bare bite tennene sammen, sier hun.
Nå trener hun variert seks ganger i uka – og er zumbainstruktør.
I AKSJON: Jenny Jensen er zumbainstruktør flere steder. Her i en time for godt voksne på Årvoll gård i Oslo.
Foto: Ingvill Dybfest Dahl
AKTIV: Jenssen driver også med powerwalk, bootcamp, crossfit og yoga i tillegg til zumba.
BITT AV BASILLEN: Jenny sier hun er blitt treningsnarkoman, og hun har også startet helsereiser.
TRENINGSGLEDE: Dansebanddronning Jenny har alltid elsket musikk, og hun sier hun blir glad av å være instruktør. - Vi kaster hemninger. Det er befriende og deilig, sier hun.
TIDEN FLYR: Jenssen vil gjerne fortsette lenger når hun har gjennomført 60 minutter zumba.
ALDRI FOR SENT: Artisten mener ingen bør kjenne på alderen når det gjelder fysisk aktivitet, men komme i gang med det som passer din kropp og form.
OVERSKUDD: Jenssen mener den aktive livsstilen gir henne mer overskudd.
GØY SAMMEN: Jenny anbefaler alle som ønsker å gjøre endringer i livsstil å samle en egen heiagjeng som kan støtte underveis.
HATER Å LØPE: Mens Jenssen synes løping er kjedelig, elsker hun musikk og dans, og dermed blir zumba en god treff for henne.
ELSKER ZUMBA: Jenssen sier hun elsker zumba og får så mye energi av det at hun aldri kommer til å slutte.
Foto: Ingvill Dybfest Dahl– Jeg har fått et helt annet liv. Alle «vondtene» er borte. For meg tror jeg nesten det har vært livsnødvendig, sier hun.
Jenssen legger ikke skjul på at det til tider har vært vanskelig:
– Den største utfordringen er å holde ut alle de kjedelige dagene.
Hun takker sin egen heiagjeng for at det gikk bra, og for at hun fremdeles holder den nye livsstilen.
Middelaldrende fulgt over mange år
Studien om kreftrisiko blant middelaldrende rekrutterte europeiske menn og kvinner mellom 35 og 70 år.
Innledningsvis besvarte de en mengde spørsmål om helse og livsstil, og etter omtrent seks år besvarte deltakerne et nytt spørreskjema.
Ut fra disse fikk de utregnet «helsepoeng» på en skala fra 0 til 16 før og etter.
Deretter fulgte forskerne dem videre i flere år for å se om de utviklet kreft. De eldste deltakerne i studien ble fulgt til de var rundt 80 år.
I gjennomsnitt var deltakerne i 50 årene.
– Det som er fint, er at vi fant de samme resultatene hos både de yngste og de eldste, påpeker Kreftregisteret-forskeren.
– Alle monner drar
Det å slutte å røyke var den faktoren som hadde størst innvirkning på sammenhengen mellom målte livsstilspoeng og kreftrisiko.
Men Paula Berstad peker på at selv mindre endringer i positiv retning gir utslag:
– Om man for eksempel røyker, så nytter det å røyke litt færre sigaretter hver dag. Om man drikker alkohol, kan det nytte å redusere antall glass man drikker hver uke. Til og med små endringer i kroppsmasseindeks kan ha betydning. Alle monner drar!
– Har du noen tips for praktisk gjennomføring av dette?
– Det er mange som har satt veldig høye mål med nyttårsforsettene, men det må ikke være de største endringene som skal til. Til og med små endringer kan ha betydning, som å gå ti minutter lengre hver dag, sier forskeren.
Jensen: Fantastiske bivirkninger
Jenny Jenssen synes funnene i den nye studien er gledelige:
– Det er jo manna fra himmelen og en ny knagg å henge det på. Det er jo helt fantastisk at det er sånne «bivirkninger», sier hun.
Selv endret hun kosthold og fikk redusert kroppsmasseindeks, i tillegg til å begynne med jevnlig fysisk aktivitet. Hun har aldri røykt, men er mer bevisst på når hun tar seg et glass vin.
– For meg betyr det enormt mye å tenke at grepene jeg har gjort med livsstilsendring virker så godt inn på helsa, sier Jenssen og legger til:
– Det er jo aldri for sent. Når jeg ser på meg selv, som har oppnådd så mye helsegevinst, så er det ikke for sent om du er 20, 40, 60 eller 80! Du har masse å vinne. Masse!
