Ansatte i Statens vegvesen ser for seg «en revolusjon i kjøretøysikkerhet og kontrolleffektivitet som vil parkere mye risikoatferd». Og de mener slik teknologi ikke prioriteres høyt nok i «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei».
Det svarer én av tre i en intern questback i Statens vegvesen, som NRK har fått innsyn i. Mest kritiske er de som jobber med ny teknologi i Vegvesenet. Lederen for ITS-seksjonen (intelligente transportsystemer) avviser imidlertid dette:
– Kjenner ikke til kritikken
– Jeg synes vi har en riktig kurs på trafikksikkerhetsarbeidet, og jeg kjenner ikke konkret til kritikken som fremkommer i undersøkelsen. Anvendelse av ny teknologi krever koordinering på tvers av landegrenser, og i Europa har EU en sentral rolle. Vi følger dette arbeidet nøye, sier avdelingsdirektør for ITS, Anders Godal Holt.
Du visste det kanskje ikke, men ITS-seksjonen i Statens vegvesen måler farten vår ved mer 5700 punkter på veiene i Norge. NRK har ved bruk av disse tallene dokumentert hvordan farten brytes – i langt større grad ved ti ulykkesstrekninger enn ellers. På en av strekningene kjører 86 prosent for fort, mot snittet som er en andel på 45 prosent som kjører for fort.
Trafikkdata, hvor 300 millioner kroner nå investeres for at fartstallene skal kunne analyseres i sanntid i 2017, er det store kostnadsområdet innenfor ITS i Statens vegvesen.
Rapport: Vil ikke nå mål
En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) slår samtidig fast at Norge ikke vil nå målene om 500 hardt skadde og omkomne per år innen 2024 ved bruk av dagens tiltak. Beregninger viser at vi ender på 110 omkomne og 500 hardt skadde.
– Det betyr at man må ha en forsterket innsats om man skal få en større nedgang i antall hardt skadde. Veinettet fortsetter man å utbedre, men det går sakte og gir ikke så veldig store resultater fra år til år, men på lang sikt vil det bidra. Mer kontroll vil ha virkning fra første øyeblikk, sier Rune Elvik, forskningsleder i TØI.
TØI ser for seg teknologi som allerede er klart til å bli rullet ut på veiene: Tvingende intelligent fartstilpasning, alkolås og bilbeltelås knyttet til tenningslås.
– Vi må jobbe enda smartere og mer målretta for å komme ned til 500 drepte og hardt skadde, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Skal vi komme oss videre i arbeidet med å strekke oss mot nullvisjonen så er ny teknologi sentral, sier ITS-sjef Godal Holt:
– En kan tenke seg at bilparken blir vår veivoktere via sensorer i bilene som måler friksjon, veidekke og tilstand for øvrig. Vi har allerede gjennomført noen innledende tester med tre Volvo personbiler som har registrert friksjonsforhold i forbindelse med testkjøring fra Oslo til Trondheim, sier han.
Dataene ble da sendt inn hvert sekund fra bilene slik at veitrafikksentralene kan vurdere veiforholdene.