Politiets innbyggerundersøkelse viser at de fleste av oss fortsatt har høy tillit til politiet.
72 prosent av innbyggerne svarer at de har svært høy eller ganske høy tillit. 9 prosent sier de har ganske lav eller svært lav tillit.
Men undersøkelsen viser også en svakt negativ trend.
Blant dem som har fått endret tillit til politiet, er det flere som har fått lavere tillit enn gruppen som svarer at de har fått høyere tillit.
De fleste har imidlertid ikke fått endret tillit til politiet.
– Jeg er fornøyd med at vi generelt har høy tillit. Men vi skulle ønske det ikke var slik at 11 prosent sier de har fått lavere tillit til politiet, sier politidirektør Benedicte Bjørnland til NRK.
Henlagt
Kort tid etter hendelsen ringte hun politiet. Hun ble fraktet til overgrepsmottaket. Dagen etter anmeldte hun saken. Så ble den henlagt.
Forfang forteller at hun opplevde at politiet først tok saken på alvor, men at hun følte seg mindre prioritert underveis i etterforskningen.
– De brukte veldig lang tid på å kontakte mulige vitner. Så henla de saken på mangel av bevis, og forklarte at det var sommer, sier Forfang.
Dette er andre gangen Forfang opplever at politiet bruker årstiden som en forklaring på hvorfor etterforskningen tar slutt, og saken blir henlagt.
– Jeg anmeldte et innbrudd som også ble henlagt, og forklaringen var at det var sommer, forteller Forfang.
Forfang forklarer at tilliten hennes til politiet har blitt mindre etter de to anmeldelsene, ettersom hun ikke fikk den hjelpen hun søkte.
Mange kritisk til møtet med politiet
Politidirektøren har spesielt merket seg gruppen som har vært i kontakt med politiet i forbindelse med uønskede eller kriminelle hendelser.
Litt over halvparten opplevde at de hadde blitt tatt imot på en god og seriøse måte. Men 35 prosent svarte at det ikke hadde vært et godt møte.
– Det er ikke sånn det skal være. Her har vi en jobb å gjøre, sier Bjørnland.
Dette er et spørsmål som ikke er stilt før. Og det gir ny innsikt for politiet, forklarer politidirektøren.
– Det er viktig for oss i utdanningsløpet og viktig å formidle ut til alle våre ansatte som er kontakt med publikum, sier hun.
Ulike årsaker til lavere tillit
Hva som påvirker tilliten til politiet er sammensatt. De som oppgir at de har fått redusert tillit, oppgir disse årsakene i undersøkelsen:
- Flere enkeltsaker hvor politiets etterforskning har blitt kritisert, for eksempel rettsskandalene Baneheia og drapet på Karmøy.
- En generell oppfatning av manglende prioritering av vinningskriminalitet, henleggelse av saker, manglende ressurser, gjerne knyttet til nærpolitireformen.
- Negativ oppfatning av holdninger blant politiets ansatte, internsaker, varslinger, seksuell trakassering, mm.
- Oppfatninger om konsekvensene av nærpolitireformen.
- Bevæpningen av politiet og flere skuddhendelser, bruk av våpen.
- Politiet og rusreformdebatten, tilknytning til Norsk Narkotikapolitiforening.
Rolleblanding
Den tidligere advokaten Bengt Waldow har vært svært kritisk til politiets tilknytning til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).
Han ble tiltalt for å ha hengt opp «etterlyst»-plakater av polititopper med fremtredende verv i den ruspolitiske organisasjonen NNPF. Senere har politiet fått kritikk for sammenblanding av roller, og saken mot Waldow går mot henleggelse.
– Det er mange som er blitt behandlet uendelig mye dårligere enn jeg er blitt, kommenterer Waldow, og trekker fram politiets ransakinger på jakt etter brukerdoser.