Mener mannskap stiftet brannen på «Scandinavian Star»

Besetningsmedlemmer både stod bak brannene og saboterte for redningsarbeidet om bord på Scandinavian Star i 1990, mener fagfolk som har gransket tragedien. Nå anmelder de påtalemyndighetene for «bevisst å ha løyet i saken».

Dermed åpnes et nytt kapittel i saken om dødsbrannen på passasjerskipet, hvor 159 mennesker mistet livet i april 1990.

Det er Stiftelsen «Etterforskningen av Mordbrannen på Scandinavian Star» som står for grankningen.

Med i gruppen er blant annet fagfolk i Skansen Consult og skipseksperter. Det er også både norske og svenske brannfolk og brannetterforskere som var med i aksjonen i 1990.

Stiftelsen hevder at:

  • Minst fire branner ble antent hver for seg. Den hittil antatte gjerningsmannen døde i brann nummer to.
  • Brannen var forsikringssvindel utført av minst tre mannskapsmedlemmer om bord.
  • De skyldige manipulerte ventilasjonssystem, branndører og slukkesystem for å sikre maksimal brannspredning

Rapporten fra arbeidsgruppen, som NRK har fått se, legges frem lørdag.

Besetningsmedlemmer både stod bak brannene og saboterte for redningsarbeidet om bord på Scandinavian Star i 1990, mener fagfolk som har gransket tragedien. Nå anmelder de påtalemyndighetene for «bevisst å ha løyet i saken».

Stiftelsen 'Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star' har kommet frem til helt andre konklusjoner enn politiet i sin etterforskning av tragedien. Nå anmelder stiftelsen påtaleleder for å ha 'kjørt saken i grøfta'.

Ikke én, men fire branner

Det ble raskt slått fast at brannene om bord i «Scandinavian Star» var påsatte. En 37 år gammel dansk lastebilsjåfør, tidligere dømt for ildspåsettelse, ble av norsk politi utpekt som brannstifteren. Saken ble likevel henlagt fordi 37-åringen selv døde i brannen.

Brannteknikerne som nå har gransket saken mener det var minst fire branner på skipet - antent hver for seg. De tot siste ble antent etter at politiets utpekte gjerningsmann har omkommet.

Håkon Winterseth, senioringeniør i brannteknikk i Skansen Consult, er overbevist om at lastebilsjåføren som fikk skylden for å ha satt fyr på «Scandinavian Star», ikke kan ha stått bak alle brannene.

– Det er vi helt overbevist om. Han omkom svært tidlig i brann nummer to, som vi kaller «dødsbrannen» som tok liv. Han var blant de første ofrene i denne brannen, og ble drept av giftig gass som kom inn i lugaren hans, sier Wintherseth til NRK.

Det er fortsatt en mulighet for at sjåføren startet den første brannen, men ikke de andre.

– Brann to vet vi oppsto noen etasjer under der hvor han bodde. Da han ble obdusert kunne de påvise at han hadde hatt hvilepuls. Jeg tror faktisk han satt på do. Han kan ikke ha gjort det: Da ville han ha løpt oppover trapper, slik politiet beskriver det scenariet, forklarer Wintherseth.

(Saken fortsetter under bildet)

Håkon Winterseth

Håkon Winterseth, senioringeniør i brannteknikk i Skansen Consult, er overbevist om at lastebilsjåføren som fikk skylden for å ha satt fyr på «Scandinavian Star», ikke kan ha stått bak alle brannene.

Foto: NRK

– Mannskap saboterte for brannvesenet

Brannteknikeren mener brannen var forsikringssvindel utført av minst tre mannskapsmedlemmer om bord. Han hevder politiet aldri har etterforsket svindelsporet.

Granskerne, som har jobbet gratis for de etterlatte etter tragedien, mener båtens ventilasjonssystem, branndører og slukkesystem ble manipulert for å sikre maksimal brannspredning.

Det kan bare mannskap med nøkler gjøre.

– Én av dem ble nær sagt tatt for å gå rundt og sparke vekk kiler under dørene som brannvesenet hadde brukt for å trekke slanger fra skott til skott. Brannvesenet ble fysisk forhindret fra å gjøre jobben sin, forteller Winterseth

Et vitne presiserer at han reagerte på at det samme besetningsmedlemmet absolutt skulle knuse glasset til diskotetket/baren:

«Det virket som om denne mannen ville gi brannen «næring» med å tilføre mer luft», heter det i vitneskildringen.

– Det er vel ingen som tror at det var planen deres å ta livet av så mange mennesker. Dette var jo en fryktelig stor brann. Men her var det jo noe som gikk galt. Motivasjonen her kan se ut som er forsikringsbetinget, ved at skipet var overforsikret på branntidspunktet.

NRK har vært i kontakt med mannen stiftelsen hevder var ansvarlig reder ulykkesnatten. Han avviser at han hadde noe med skipet eller brannen å gjøre, og sier at han aldri har fått penger fra forsikringsoppgjøret.

Adskilte branner

Senioringeniør Winterseth er helt sikker på at brannene i skipet ble påsatt adskilt fra hverandre.

– Det lar seg rett og slett ikke gjøre for å danne brannbildet vi ser på bilder og i fortellinger og vitneutsagn, konstaterer han.

Winterseth utelukker at det kan ha vært ulmebranner på skipet, noe som ofte kan skje ved branner i bygninger. Det har sammenheng med at skipet har tette skrog, som er lette å dynke med vann slik at brannen kan bli ordentlig slukket.

– Videre har vi også forklaringer fra brannmannskaper som har gått igjennom korridoren hvor brann tre oppsto, før brannen oppsto. De har sett ved besiktigelse at brannen faktisk har vært slukket, forklarer Wintherseth.

Politiavhør og vitners observasjoner underbygger påstanden om at brannene var adskilt.

– Vitneobservasjoner stemmer godt med brannbildet vi tegner. Du har helt adskilte branner. Du har rom som er fysisk tømt for for eksempel madrasser, etter at passasjerene forlot skipet. Det er mange litt underlige ting som har skjedd her. Madrasser går ikke rundt på egen hånd, fastslår han.

– Ikke god nok etterforskning

Innsatsleder Ingvar Brynfors ved brannstasjonen i Frölunda i Sverige var den første brannmannen som ble heist bord i det brennende skipet. Det skjedde på morgenen 7. april 1990, etter at skipet hadde stått tre timer i brann og over 200 passasjerer hadde forlatt skipet.

Brynfors og flere andre anser det som helt umulig at lastebilsjåføren kan ha vært brannstifteren. De bygger dette på at sjåføren døde under den andre av i alt seks ulike branner i skipet i løpet av ett døgn, samt flere andre omstendigheter.

(Saken fortsetter under videoen)

Den svenske brannmannen Ingvar Brynfors snakker om "Scandinavian Star"-ulykken.

SE VIDEO: Intervju med den svenske brannmannen Ingvar Brynfors om 'Scandinavian Star'-ulykken. Brynfors var den første brannmannen som kom om bord på skipet mens det fortsatt sto i brann.

Brannmannen mener den norske politietterforskningen ikke har vært god nok. Han har aldri blitt avhørt, kun fått ett enkelt spørsmål.

– Jeg så og visste hva som hadde hendt. Jeg så de ulike brannstedene på båten. Jeg har blitt spurt én gang av en norsk politisjef, og da om en fullstendig unødvendig opplysning, sier Brynfors i et intervju med SVT.

– Han sa takk og forsvant, legger han til.

Anmelder påtale for «bevisst løgn»

Støttegruppen for de overlevende og etterlatte etter «Scandinavian Star»-ulykken har lenge kjempet for ny etterforskning rundt saken og en gransking av eierskapet til skipet. I mai 2011 anmodet de den norske Riksadvokaten om at saken ble gjenopptatt.

Riksadvokaten besluttet i januar 2012 at etterforskningen ikke skulle gjenopptas.

Støttegruppen har ment at det har vært en manglende vilje til å etterforske ulykken.

Stiftelsen som har gjennomført granskingen varsler nå at de kommer til å anmelde påtalemyndigheten og muligens Riksadvokaten.

– Vi vil i første omgang anmelde påtaleleder i Oslopolitiet. Han er en sentral person som har kjørt saken i grøften. Han har stilt opp til intervjuer og fortalt en lang rekke faktafeil, han har bevisst løyet i saken, sier nestleder i stiftelsen, Terje Bergsvåg til NRK.

NRK har vært i kontakt med både Rikdsadvokaten og politiadvokaten den gang. Ingen av dem ville fredag kommentere anmeldelsen.

Omstridte omstendigheter

Omstendighetene rundt ulykken har altså lenge vært omstridt. En annen teori enn at lastebilsjåføren sto bak, er at brannen ble startet av skipets eiere for å få utbetalt en gigantisk forsikringspremie. Uklare eierforhold og vanskelig etterforskning har ikke klart å fastslå noen endelig årsak til katastrofen.

«Scandinavian Star» forlot havnen i Oslo om kvelden 6. april 1990, med kurs for Frederikshavn i Danmark. Det var 387 passasjerer og et mannskap på 98 om bord. Ferjen hadde blitt satt i rute bare seks dager før ulykken, og det hadde ikke blitt gjennomført brannøvelser for det nye mannskapet.

(Saken fortsetter under bildet)

Scandinavian Star 1990

Det brennende skipet ble tauet til kai i Lysekil i Sverige, og først 16. april blir brannen slukket.

Foto: Dalsnes, Tor Arne / SCANPIX

I løpet av natten oppsto det flere branner om bord. Flammene lot seg ikke slukke og spredde seg raskt. Like før 02.30 ble det sendt ut nødmelding og startet evakuering av passasjerene. De første meldingene fra båtene som deltok i redningsarbeidet gikk ut på at alle passasjerene var berget. På morgenen ble det klart at det var mellom 100 og 200 mennesker igjen om bord på skipet.

Det brennende skipet ble tauet til kai i Lysekil i Sverige, og først 16. april blir brannen slukket. 158 mennesker omkom i selve brannen, mens én person døde to uker senere av røykskader. 136 av dem som døde på båten var norske.

Etter katastrofebrannen ble «Scandinavian Star» solgt til et amerikansk rederi. Skipet ble i 1996 satt i drift igjen, nå under navnet «Regal Voyager», og seilte flere år i Karibien og Middelhavet. I 2004 ble skipet hugget opp i India.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger