Hopp til innhold

NRK lastet ned eksempel-app: Slik kan EU-sertifikatet se ut

I EU jobbes det på spreng for å få på plass en felles europeisk løsning for koronasertifikater før sommeren. Utfordringene er mange, mener norsk personvern- og teknologiekspert. NRK har lastet ned test-applikasjonene.

EUs vaksinesertifikat

EU-TEST: Slik kan EUs koronasertifikat komme til å se ut.

Foto: Ola Nordbryhn / NRK

EU-landene jobber sammen om å lage en løsning for koronasertifikater som kan brukes på tvers av grensene.

Sertifikatene kalles «Digitale grønne sertifikater» og er basert på:

  • Vaksinering
  • Informasjon om antistoffer etter å ha hatt covid-19
  • Ferske negative koronatester

Med et grønt sertifikat med seg, kan det bli mulig å reise langt friere enn i dag.

Løsningen skal også gjøre det mulig å sjekke om et koronasertifikat er ekte og gyldig. Dette gjøres gjerne ved hjelp av en form for strekkode, kalt QR-kode.

Slik ser eksempel-appen ut

EU-kommisjonen har blant annet gitt de tyske selskapene SAP og Deutsche Telekom i oppdrag å lage tekniske løsninger.

Standarden og eksempel-apper er laget som åpen kildekode.

Dermed har NRK kunnet ta en titt på eksempel-appene for å se hvordan ekspertene ser for seg at koronasertifikat-appene kan bli.

1. I denne versjonen av applikasjonen står det status på «Ola Nordmanns» vaksinasjon. Her kan du trykke på oppføringen for ditt koronasertifikat for å få opp din personlige QR-kode.

EU-applikasjon 1
Foto: Ola Nordbryhn / NRK

2. Når du har trykket på knappen, kommer QR-koden opp. Det er denne som skal skannes før du for eksempel krysser en landegrense. Koden brukes for å sjekke om sertifikatet er ekte og gyldig.

EU-applikasjon 2
Foto: Ola Nordbryhn / NRK

3. QR-koden skannes så av den personen som skal sjekke at du har et gyldig sertifikat. Dersom «Ola Nordmann» i denne eksempel-applikasjonen har fått to vaksinedoser, kan det se slik ut:

EU-applikasjon 3
Foto: Ola Nordbryhn / NRK

Skjermdumpene vi har skaffet oss her, er fra eksempel-apper laget for EU-kommisjonen felles arbeid. De viser ikke det endelige designet slik et eventuelt sertifikat for smarttelefoner kommer til å se ut i Norge.

De viser eksempler på den tenkte funksjonaliteten for å kunne sjekke at et koronasertifikat er ekte og fortsatt gyldig ved hjelp av QR-koder.

Hvert land kommer til å lage sin egen app, men de vil følge standarden og bruke det samme QR-kodesystemet slik at sertifikatene kan undersøkes på tvers av grensene.

Norsk løsning ble lansert i dag

Norge samarbeider med EU om et felles rammeverk for koronasertifikat.

– Vi må sørge for at folk ikke kan jukse. EU jobber med et sertifikat som kan være klart i slutten av juli. Har Norge et sertifikat på plass før det, vurderer vi å åpne for reise til og fra EU før et slikt sertifikat er på plass, sa statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse onsdag.

Koronasertifikat på helsenorge.no.
Foto: Anders Børringo / NRK

Den foreløpige versjonen av det norske koronasertifikatet kan du nå finne når du logger deg inn på helsenorge.no. Den neste måneden skal det jobbes med å gjøre denne løsningen verifiserbar, slik at den ikke kan jukses med.

Solberg sier de i dag ikke har noen liste over hva de ønsker å bruke et vaksinesertifikat til innad i Norge, men gir noen eksempler.

For eksempel vil det kunne brukes til å delta på offentlige arrangementer, cruise og andre pakketurer, og øke antallet som kan delta på arrangementer utover sommeren.

– Bruken av sertifikatet kan kreve en lovhjemmel. Vi vil derfor sende det ut på høring i dag, sier Solberg.

– Må opplyse om helsetilstand for å oppnå goder

Det har lenge vært diskutert ulike utfordringer knyttet til bruken av koronasertifikater, både i Norge og i andre land.

Ole Frithjof Norheim er blant annet professor i medisinsk etikk ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Han ser flere etiske problemer knyttet til vaksinepass – der kun vaksinerte får tilgang til goder.

– Når det er knyttet goder til vaksinepass, kan det være et sterkt insentiv for å bli vaksinert, en form for tvang, fordi du oppnår mange goder ved å gjøre det.

Med dagens forslag til koronasertifikat, vil det imidlertid bli mulig også å vise til negativ koronatest eller gjennomgått korona for å få tilgang til de samme godene som fullvaksinerte. Da blir problemene færre, mener Norheim.

– Men at man må opplyse om helsetilstand for å oppnå goder, er nytt og spesielt. Helse skal være en privatsak, sier han.

Opplysninger om vaksinestatus og testresultater er ikke av den mest sensitive sorten, mener Norheim, som understreker at fordelene et sertifikat gir er store.

Bruken kommer likevel ikke uten nedside.

– Der man ikke har den type tillit til myndighetene som man har i Norge, og der det ikke vil være like regulert, vil det kunne misbrukes. Internasjonalt vil man også kunne få en klassedeling mellom rike land med flest vaksinerte, og fattige land med langt færre vaksinerte, sier han.

IT-ekspert: Dette er en prøvestein

Torgeir Waterhouse, teknologiekspert og partner i rådgivningsselskapet Otte, peker på flere utfordringer knyttet til et koronasertifikat.

Torgeir Andrew Waterhouse.

TILLIT: Applikasjonene må balansere hensynet til samfunnets behov og den enkeltes integritet.

Foto: OLE PALMSTRØM / PRESSEARKIV

– Vi har de klassiske utfordringene om sikkerhet, personvern, verifisering av data – kan jeg få tak i ditt sertifikat når du er vaksinert og later som at det er meg – og så videre, sier Waterhouse.

– Vi snakker her om en situasjon hvor vi normalt deler helseopplysninger med legen vår. Og så skal vi kanskje vise frem tilsvarende helseopplysninger til en innleid sikkerhetsvakt på et konsertsted.

Waterhouse mener at det aller viktigste norske og europeiske myndigheter må tenke på når de utvikler systemet, er det han kaller KIT – konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.

– Når det gjelder systemer som dette, som er samfunnskritiske og kritiske for den enkelte, er det viktig at vi klarer å ivareta konfidensialiteten, at informasjonen bare er tilgjengelig for dem som skal ha den. Samt integriteten på dataene, at vi kan være trygge på at de viser den det faktisk skal vises frem data om, og tilgjengeligheten – at dataene er tilgjengelige når vi trenger dem, sier han.

– Og det er viktig når man gjør dette, at man ivaretar tilliten både til dette systemet, men også til det å bruke helsedata og dele data med myndighetene fremover. Dette er en slags prøvestein på om man håndterer godt samspillet mellom samfunnets behov, den enkelts behov og den enkeltes integritet.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger