Norske myndigheter trues med søksmål – må svare innen ni dager

EFTAs overvåkingsorgan truer nå med å saksøke Norge for å bruke ulovlig lang tid på søknader om oppholdstillatelse. Komal (24) har ventet på svar i 14 måneder.

Komal Nawaz i familiens hjem i Oslo

– Vi har ventet i over et år, vi vet virkelig ikke hva som skjer, sier Komal Nawaz, som er gift og har barn med en norsk statsborger.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Komal Nawaz kan ikke begynne å studere, betale skatt, få helsetjenester, eller jobbe. Ingen kan ansette henne. Ennå.

24-åringen har ingen rettigheter mens hun venter på svar om oppholdskort eller midlertidig registrering.

Hun er bare ett eksempel på hvordan norske myndigheter bryter utlendinglovens og EØS-rettens frist – når søknader om oppholdskort blir liggende ubehandlet i over ett år.

Gjennom EØS-regelverket kan du som er fra et land utenfor EU, men som er gift eller i familie med en EØS-borger, søke om oppholdskort for å kunne bo og jobbe i Norge.

Norge er uansett utfall forpliktet gjennom loven til å ferdigbehandle og gi et svar på søknaden innen maks seks måneder, også når det er snakk om utfordrende søknader som krever ekstra undersøkelser. Dette for å sikre retten til fri bevegelse i EU og EØS-statene.

Men slik er situasjonen i Norge nå:

  • Flertallet av søknadene om oppholdskort som ble sendt inn i fjor, ble ikke behandlet innen fristen på seks måneder.
  • Søknader sendt inn for et år siden er fortsatt ikke behandlet.
  • EFTAs overvåkingsorgan ESA truer med å saksøke Norge på grunn av dette.
  • UDI har ni dager på seg til å svare overvåkingsorganet.
  • UDI vil ikke svare på kritikken overfor NRK.
EFTA

EFTAs overvåkingsorgan ESA mener Norge systematisk og konsistent har operert i strid med reglene for EØS-land når det kommer til behandlingstid av søknader om oppholdskort. Bildet er fra et ministermøte i EFTA i Sveits.

Foto: SALVATORE DI NOLFI / Epa

Norge må redegjøre innen 26. april

Det er ESA som kontrollerer at Norge gjennomfører og følger direktivene i EØS-avtalen. Lovverket sier blant annet at «Norge ikke under noen omstendigheter kan behandle en søknad i over seks måneder».

NRK har fått innsyn i et brev sendt fra ESA til norske myndigheter.

Der er ESA tydelige på at Norge systematisk og konsistent har operert i strid med reglene, og at de nå vurderer å gå til rettslige skritt mot Norge.

I brevet som er sendt til Arbeids- og sosialdepartementet 19. mars, skriver ESA at norske myndigheter må «levere sine observasjoner» innen 26. april, hvis ikke vurderer de å stevne Norge for EFTA-domstolen.

Hovedkritikken i brevet handler om at norske myndigheter systematisk overskrider behandlingstidsfristen på seks måneder i søknader om oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere, noe som utløser store konsekvenser for personene og familiene.

«Det er en etablert praksis hos norske myndigheter å overskride seksmånedersgrensen. Det forekommer ikke sporadisk, men synes å være et konsistent og systematisk problem som fører til konsekvenser for EØS-statsborgere», heter det i brevet sendt til norske myndigheter.

Har hatt flere møter

I brevet viser overvåkingsorganet til at de gjentatte ganger har bedt Norge om få ned saksbehandlingstiden, og at representanter fra ESA reiste til Oslo i 2017 for å møte Utlendingsdirektoratet for å diskutere problemstillingen.

Der ble partene enige om at norske myndigheter skulle iverksette tiltak for å få ned behandlingstiden.

Øystein Solvang

I statistikken ESA har fått oversendt fra norske myndigheter fra 2018 kommer det fram at flertallet av søknadene sendt inn i fjor ikke ble behandlet innen seks måneder.

Foto: ESA

Kommunikasjonssjefen i ESA bekrefter dette overfor NRK.

– Denne problemstillingen har blitt diskutert i flere møter med norske myndigheter. I oktober 2017 indikerte Norge at de ville gjøre tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Men statistikken som ble sendt til oss på vegne av den norske regjeringen i desember 2018 viser imidlertid at til tross for at de iverksatte tiltak, har de fortsatt problemer med å holde seg innenfor en saksbehandlingstid på seks måneder, sier Øystein Solvang, kommunikasjonssjef i ESA.

Han sier også at ESA har mottatt en rekke klager fra personer som ikke har fått behandlet sine søknader innen seks måneder.

– EU-domstolen har ikke jurisdiksjon over EØS-statene. Men hvis ESA starter en formell overtredelsesprosess mot Norge ved å sende et formelt varsel, vil saken kunne ende opp i EFTA-domstolen dersom det ikke blir gjort noen tiltak fra den norske regjeringen, sier Solvang.

UDI vil ikke kommentere

NRK har sendt en rekke detaljerte spørsmål til Utlendingsdirektoratet om kritikken mot dem og hvordan de stiller seg til et potensielt søksmål.

UDI vil ikke imøtegå kritikken.

– Vi jobber med et utkast til svar på brevet fra ESA. Det blir oversendt Arbeids- og sosialdepartementet i neste uke. Utover det har vi ingen kommentarer per nå, skriver avdelingsdirektør i UDI, Karl Erik Sjøholt i en e-post til NRK.

Heller ikke Arbeids- og sosialdepartementet, som mottok brevet, vil gi noen kommentarer.

– Departementet samarbeider med Justis- og beredskapsdepartementet om et felles svar til ESA. Det er ikke naturlig at departementene kommenterer innholdet i svarbrevet før vi har besvart ESA, opplyser departementet.

Kamal Nasir Mahmood (tv), Komal Nawaz og barna i familiens hjem

Familien har ventet i 14 måneder på svar om Komal Nawaz, mor til to barn og gift med norske Kamal Mahmood, får oppholdskort.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Norge ga uriktige opplysninger

I et brev datert 15. desember 2017 skrev norske myndigheter, ifølge ESA, at behandlingstiden for oppholdskort var innenfor tidsfristen på seks måneder i flertallet av sakene, men at «noen saker som ble sendt til UDI overskred fristen».

Men i statistikken som EFTA krevde av norske myndigheter året etter, kommer det fram at i flertallet av søknadene sendt til UDI overskred tidsfristen.

En del av kritikken i brevet handler dermed om at norske myndigheter har gitt uriktige opplysninger.

«På bakgrunn av dette fremstår det uriktig at saksbehandlingstiden er innenfor fristen på seks måneder i flertallet av sakene, slik norske myndigheter har påstått», skriver EFTA i brevet.

«I tillegg er det verdt å merke seg at, ifølge informasjonen som er tilgjengelig på nettsidene til UDI, behandles søknader fra tredjelandsborgere familiemedlemmer av EØS-borgere som ble sendt inn for et år siden».

«Det opplyses også at hvis en tredjelandsborger som er gift med en norsk statsborger søker om oppholdskort, vil det normalt ta 14 måneder fra innlevering til personen mottar svar på søknaden», står det i brevet.

Kamal Nasir Mahmood (tv), Komal Nawaz og barna i familiens hjem

Kamal Nasir Mahmood, Komal Nawaz og barna i familiens hjem i Oslo.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Har ingen rettigheter mens hun venter

I februar i fjor søkte Komal Nawaz (24) på oppholdskort gjennom EØS-regelverket. Hun har vært gift med den norsk statsborgeren Kamal Mahmood (26) i seks år, og de har to barn sammen. I over ett år har hun ventet på svar fra UDI.

Siden søknaden hennes ligger i kø, har ikke Komal et personnummer, hun kan ikke jobbe, få helsetjenester ved behov, eller anses bosatt i Norge med de rettighetene som medfører.

Hun føler seg utestengt fra det norske samfunnet inntil hun får svar fra UDI.

– Jeg har hatt perioder der jeg har vært syk av bekymring. Jeg har norske barn, jeg har norsk mann, og ønsker bare å få det bekreftet at jeg kan leve et normalt liv her i Norge, sier hun.

Familien har levd på ektemannnens inntekt i Norge , og det er grunnen til at de har kunnet bo i Norge mens de venter på svar.

– Jeg har hørt om folk som venter på svar på søknaden som må flytte tilbake fordi de ikke har mulighet til å vente så lenge uten å få jobbe. Men heldigvis er ikke det tilfellet for oss, sier ektemannen Kamal Mahmood, som er født og oppvokst i Norge.

Komal fikk avslag da hun søkte på familieinnvandringstillatelse i 2017. Ifølge hennes advokat tvilte UDI på om ekteskapet var arrangert. Komal har pakistansk statsborgereskap, men har oppholdstillatelse i Spania fordi hun bodde der i tenårene.

Familien flyttet etter avslaget en periode til Spania for å bo der, men følte seg ikke hjemme. Da søkte de på oppholdskort i Norge. De håper at de de slipper å reise tilbake.

– Vi har hatt kontakt med UDI via vår advokat. Det eneste de sier er at saken ligger i kø, og at de har for mye å gjøre, forteller Kamal.

Mottok økende antall klager

Behandlingstidene var ikke stort annerledes i 2013, 2014 og 2015.

Da foretok Sivilombudsmannen en undersøkelse av UDIs behandlingstider for søknader om oppholdskort til familiemedlemmer av EØS-borgere, som viste at fristen ble brutt i et klart flertall av de sakene.

Bakgrunnen for undersøkelsen var at Sivilombudsmannen mottok et økende antall klager over behandlingstiden.

«...fristoversittelser av et slikt omfang som undersøkelsen viser, er ikke akseptabel», skrev Sivilombudsmannen.

I oktober i fjor ba Sivilombudsmannen UDI redegjøre for lang behandlingstid i en sak om familiegjenforening med EØS-borger.

Der svarte UDI at de hadde en «særlig innsats på søknader om oppholdskort fra slutten av februar til midten av april».

De satte inn ekstra personell, men skriver at de like etter fjernet ressursene «da det var behov for å prioritere andre viktige oppgaver innad i UDI».

UDI har heller ikke svart NRK på hvilke andre oppgaver som ble prioritert i stedet.

SISTE NYTT

Siste meldinger