Ifølge Aftenposten har oljefondet investert 6,7 milliarder kroner i tre selskaper som via ulike datterselskaper er ansvarlig for å bygge, eie og drifte den omstridte rørledningen.
– Vi kan dessverre ikke kommentere enkeltselskaper, men vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet, uttaler kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Norges Bank Investment Management.
DNB: – Ser alvorlig på påstandene
Avisen skrev lørdag at DNB er blant bankene som har lånt ut penger for å finansiere den omstridte oljerørledningen.
Urbefolkningen frykter at eventuelle oljelekkasjer vil forringe drikkevannet og ødelegge hellige steder i reservatet.
– DNB har så langt ikke fått bekreftet informasjon som tilsier at prosjektet bryter menneskerettighetene. Likevel ser vi alvorlig på påstandene som den siste tiden er blitt framstilt. Derfor stiller vi nå ytterligere spørsmål til prosjektet for å være sikre på at prosjektet er i tråd med gjeldende regler og vår egen policy, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i en epost til Aftenposten.