– Det er gledelig at norske femteklassinger fortsetter å gjøre det bra i matematikk og naturfag. Det viser at det jobbes godt med realfag på barnetrinnet. Samtidig ser vi at utviklingen på ungdomstrinnet kan bli bedre. Vi har fortsatt en jobb å gjøre, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
I matematikk er det femteklassinger i Russland, Nord-Irland og England som gjør det bedre enn de norske, sammenlignet med andre europeiske land.
I naturfag er norske elever i femteklasse blant de beste i Europa.
Finland troner øverst på listen av de nordiske landene. Det viser en studie som er utført av TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study), som måler elevenes kunnskaper i matematikk og naturfag.
Endret målgruppe i 2015
– I Norge var det rundt 150 skoler som deltok i denne undersøkelsen, sier prosjektleder for TIMSS Hege Kaarstein, som også er forsker ved UiO.
TIMSS gjennomføres hvert fjerde år. 64 land har deltatt i studien som fant sted våren 2019.
– Elevene som deltok tidligere gikk på fjerde og åttende trinn, disse var i gjennomsnitt ett år yngre enn elever i deltagerland som det er naturlig for oss å sammenligne med. I 2015 ble det bestemt at de skulle bytte målgruppe til femte og niende trinn, forteller Kaarstein.
Hege Kaarstein, prosjektleder for Timms og forsker ved UiO
Foto: Vilde Mikkelsen / NRKHun legger til at etter at de skiftet målgruppe så er gjennomsnittsalderen like i de nordiske landene, på det tidspunktet som undersøkelsen ble gjennomført.
– TIMSS gir oss viktig forskningsbasert informasjon, som bidrar til å styrke for bedre læring blant norske elever, sier direktør ved Utdanningsdirektoratet Hege Nilsen.
Femteklassingenes prestasjoner har ligget stabilt høyt siden forrige måling for fire år siden.
– Det oppleves som et skikkelig lyspunkt i disse koronatider. Femteklassene er blant de beste i matematikk i Norden, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Hun er ikke i tvil om at Norge har faglige og dyktige lærere.
Færre timer med naturfag
Norske elever på ungdomsskolen ligger på gjennomsnittet i matematikk. Der har de selskap med svenske elever. Finske elever gjør det best av de nordiske landene.
Forskerne fant en nedgang i matematikk og naturfag siden 2015. Størst nedgang er det i naturfag.
Her er det bare Norge som har hatt nedgang.
– Bruker vi samme måte og estimere et skoleår på, så er differansen mellom de norske og finske elvene omtrent to år. Det er ganske mye, forteller Kaarstein.
Naturfag måles i fire ulike tema:
- Geofag
- Fysikk
- Kjemi
- Biologi
– Det eneste det ikke er endring i, er geofag. I de andre har vi hatt signifikant nedgang, sier Kaarstein.
Som mulige forklaringer til at elever ved niendeklasse ikke gjør det like bra, peker forskerne på at Norge har færre timer i naturfag enn andre land.
Sammenlignet med Finland som har 142 timer med naturfag på ungdomsskolen, har Norge 88 timer.
Flere av lærere underviser uten spesialisering i faget.
– Vi må følge med på naturfag på ungdomstrinnet. Vi må finne ut av hvorfor vi ikke klarer å løfte opp resultatene her. Dette skal forskerne undersøke nærmere og resultatene vil bli presentert til neste år, sier Melby.
Viktig med trivsel
Undersøkelsen viser at norske elever trives bedre på skolen enn mange andre land. Det er heller ingen kjønnsforskjeller i resultatene.
– Det er viktig at elevene trives. Da lærer de også mer. Dette viser at det jobbes godt med læringsmiljøene på mange skoler, sier Melby.
Hun understreker at realfag har vært et viktig satsingsområde for regjeringen. Hun mener skolene må få tid til å ta de nye lærerplanene i bruk før det vurderes nye tiltak.
Flere skoletimer
Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde som er utdanningspolitiker for Høyre, er fornøyd med resultatene. Men hun mener utviklingen hos niendeklassingene viser behov for å innføre flere skoletimer i realfag.
– Jeg er glad for at regjeringens satsing på matematikk og naturfag i barneskolen gir gode resultater. Dette viser at læring og trivsel ikke er en motsetning for de yngste elevene. Snarere tvert imot. Men det skjer noe på ungdomsskolen som vi må ta på alvor. Høyre ønsker å gjennomføre en ungdomsskolereform, for å styrke motivasjonen og læringstrykket på ungdomstrinnet, skriver Mathilde Tybring-Gjedde i en e-post til NRK.
De ønsker også å innføre en ny undervisningstime i realfag på mellomtrinnet.
Senterpartiet mener Høyre konkluderer på et tynt grunnlag med denne rapporten.
– Det er bare rådata fra TIMSS som her er lagt frem. Analysene som kan vise sammenhenger får vi først til neste år, sier stortingsrepresentant for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand.
