– Utgir seg for å være norske for å lure nordmenn

NRK kunne torsdag fortelle hvordan norske bedrifter opplever at ulike aktører forsøker å lure dem til å betale for tjenester de selv ikke ønsker, og ofte slett ikke har bestilt.

Mange av aktørene som står bak holder til i utlandet, og spesielt i Sverige. Svensk politi kaller det som foregår der for omfattende bedragerivirksomhet hvor en del av aktørene kan knyttes til alvorlig organisert kriminalitet.

Tjenestene på nettet utgir seg likevel ofte for å være helnorske. Da med norske navn, norske telefonnummer og norske nettadresser som slutter på .no.

– De presenterte seg som en norsk tjeneste med .no-adresse, men det styres fra Sverige. Da de ringte trodde jeg helt klart at det var snakk om oppføring i en norsk katalog, sier daglig leder Nina Reinung i Hegdehaugens Jernvarehandel.

Jernvarehandelen med lang fartstid i Oslo forteller at de flere ganger har blitt forsøkt lurt av selskaper som forsøker å få penger ut av dem for katalogtjenester de selv ikke ønsker. Reinung forteller at det var et slit å bli kvitt selskapene som stadig sendte nye fakturaer selv om de egentlig ikke ønsket å kjøpe noe.

– Det var veldig, veldig ubehagelig. De ringte og sa det var gratis, og så fikk jeg en regning på ca. 45 000 kroner. Den var det ikke mulig å komme seg ut av, og svenskene var det senere ikke mulig å finne, sier Reinung.

– Hvorfor trodde du det var norsk virksomhet?
– Fordi det var en .no-adresse de brukte. Vi forholder oss ikke noe særlig til nettjenester utenfor Norge, svarer den daglige lederen.

Les også: Se og hør et forsøk på å lure en norsk bedrift

Les også: Politiet sender bedragerianmeldelser fram og tilbake over grensa

Nordmann med 1 178 domener selger .no til utlandet

NRK har undersøkt flere av .no-nettadressene som norske bedrifter forteller at de har blitt forsøkt lurt fra.

Sporene går ofte ut av landet selv om hovedregelen for å ha en nettadresse som slutter på .no er at den kan knyttes til noen i Norge.

I regelverket for å få .no-domener står følgende:

• Søker må være en organisasjon som er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund (privatpersoner får også registrere f.o.m. 17. juni)
• Organisasjonen må ha norsk postadresse.
• Hver organisasjon kan til enhver tid inneha inntil 100 domenenavn

Nærmere undersøkelser viser at mange .no-domener som kan knyttes til utenlandske aktører er registrert via én og samme mann. En 38 år gammel mann fra Rogaland kan kobles til over tusen .no-domener som enten direkte eier, daglig leder eller styreleder i selskap/organisasjon eller som eneste kontaktperson for virksomheten som har registrert domenenavnet.

Mannen fra Rogaland virker å ha registrert 1 178 domener via 47 ulike selskaper og organisasjoner registrert i Brønnøysundregistrene.

På nettsider NRK har besøkt annonserer et selskap kontrollert av mannen på engelsk med salg av .no-domener til utlandet for ti ganger den prisen nordmenn kan kjøpe det samme domenet for hos vanlige tilbydere i Norge.

Mannen og selskapene hans er ikke de eneste som selger .no-domener ut av landet, men det er han adresser norske bedrifter føler seg lurt av knyttes til.

Blant annet var det et domene registrert på mannen i Rogaland som Nina Reinung i Hegdehaugens Jernvarehandel fikk store fakturaer fra. Det betyr likevel ikke at han er direkte knyttet til selve nettsidene og bruken av dem.

Domeneforeninger

For å kunne registrere flere domener enn grensen på 100 virker mannen også å ha opprettet egne «foreninger».

I Brønnøysundregistrene er det registrert domeneforeninger med formål som dette:
«Foreningens formål er å være et samlingspunkt for domeneinteresserte fra nn kommune, ved å arbeide for likhet og rettferdighet ved registrering av dot no (.no) domener.»

Et søk på hvilke domener disse foreningene er registrert med viser derimot alt fra såkalte nettkataloger knyttet til det norske bedrifter opplever som lureri, til utenlandske gamblingnettsteder. Mange av nettstedene virker å være uten aktivitet.

Felles for alle foreningene er at den 38 år gamle mannen fra Rogaland er innsatt som både daglig leder og styreleder.

Hovedorganisasjonen Virke, som organiserer over 18 000 bedrifter, forteller at de har forsøkt å ta opp med mannen hva domenene han drifter for utenlandske aktører brukes til.

– Jeg har tatt kontakt med han som leier ut domener og bedt ham opphøre virksomheten. Slik vi ser det hjelper han kriminelle med å tappe penger ut av norsk næringsliv, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i Virke til NRK.

Han forteller at det var kontakt mellom Virke og mannen fra Rogaland en kort periode, men at det fort ble stopp i kommunikasjonen da Bjerke sendte over skriftlig dokumentasjon på koblingen til selskapene som de mener lurer norske bedrifter.

Nordmenn stoler på nordmenn

Bjerke jobber med å bistå organisasjonens medlemsbedrifter. Det innebærer også hjelp til å håndtere og unngå useriøse selskaper som forsøker å lure alt fra små jernvarehandler til større selskaper.

– Vi ser at det i stor grad er de samme personene og aktørene som står bak disse selskapene. De går ofte konkurs, men så dukker de opp igjen med nye navn, sier sikkerhetsrådgiver Bjerke.

Virke bruker en del ressurser på å bistå sine medlemmer, og har etter hvert fått erfaring med hvordan de best kan håndtere innpåslitne selskaper som selger noe norske bedrifter ikke vil ha.

Samtidig skjønner Bjerke at en del bedriftsledere lar seg lure, og da spesielt fra aktører som gjør alt for å fremstå som seriøse norske nettjenester.

– Det er slik at mange har mer tiltro til et norsk selskap, enn til et hvilket som helst annet selskap. At det er norsk gjør ofte at nordmenn tror at alt er i orden fordi vi stoler på hverandre, sier Bjerke.

Samtidig mener han at de useriøse aktørene ikke ser noen grenser i sin virksomhet.

– Disse sender de samme tilbudene til både Sverige og Norge. Det ene brevet på svensk og det andre med samme innhold på norsk til norsk næringsliv, forteller han.

Domeneregister: Reglene våre stopper det ikke

I Norge reguleres systemet rundt .no-domener av Norid etter en egen forskrift fastsatt av Samferdselsdepartementet: Domeneforskriften. Norid forvalter registeret og reglene for hva som skal til for å registrere og bruke .no-domene.

Kravet er norsk organisasjonsnummer og postadresse for den som står registrert med rettigheter på domenet.

Likevel kan de ikke stoppe virksomhet som leier eller låner ut domener til utlandet.

– Vi har ingen regler som regulerer hva en som registrerer et domene gjør med det. Dermed kan man låne ut domenenavnet til en annen om man ønsker det, sier fungerende daglig leder Hege Ossletten i Norid til NRK.

– Hva sier dere til at en person leier ut norske domener som igjen kan ha blitt brukt til å lure norske bedrifter?
– Det har vi ingen formening om. Hva domenenavnene blir brukt til ligger utenfor vårt mandat, og det må i så fall være en sak for politiet eller rettsvesenet om det brukes til noe ulovlig, sier Ossletten.

Norid er svært fornøyde med at .no-domener oppfattes av mange som sikre og et tegn på kvalitet. Som ansvarlig for domeneregisteret har de jobbet med å ha et godt system som legger til rette for slik tillit. Blant annet krever de både en sikker identifisering av den som registrerer domenet og en adresse i Norge, og dermed er det alltid en reell person knyttet til .no-domener.

Samtidig kan det være en vanskelig balansegang mellom strenge regler og et system som fungerer for alle, også store selskaper.

– Det er helt klart en balansegang når vi skal styre og forvalte .no-domeneregisteret. Alt fra privatpersoner og små bedrifter til store konsern med hundrevis av varemerker der de ønsker å ha domenenavn til alle sammen, sier Norid-lederen.

– Har dere god nok kontroll når .no-domener leies ut til utlandet?
– Vi legger oss ikke opp i om domener leies ut til andre. Bruk av stedfortreder skjer også i mange andre sammenhenger, og vi har valgt å ikke regulere det spesielt, svarer Ossletten.

Samtidig sier Ossletten at den som formelt står registrert med et domene og så leier det ut er den som formelt er ansvarlig.

– Hva risikerer personen eller selskapet som låner eller leier ut domenenavnet sitt?
– De kan bli innklaget til domeneklagenemnda, anmeldt til politiet eller havne i rettssaker, sier hun.

Norid forteller til NRK at det ikke er uvanlig at blant annet advokater i Norge er stedfortreder for store utenlandske selskaper for å sikre .no-domenenavn knyttet til deres internasjonale varemerker.

Domeneselger benekter kobling til lureri

Den 38 år gamle mannen fra Rogaland svarer NRK skriftlig etter å ha blitt forelagt opplevelsene til norske bedrifter og NRKs kartlegging.

– Jeg benekter kategorisk at vi legger til rette for at utenlandske katalogselskapet skal kunne lure norske bedrifter, skriver mannen i sin e-post.

Mannen fastholder at virksomheten han driver er innenfor dagens regelverk for .no-domener, og at han heller ikke er den eneste som driver med formidling av slike norske domener til utlandet.

– Vi forholder oss til Norids navnepolitikk og norsk lov, og vi driver en populær tjeneste med salg av .no-adresser til utenlandske selskaper, skriver han.

Han sier at han pr. i dag ikke har mottatt klager fra hverken bedrifter eller privatpersoner på bruken av spesifikke domenenavn. Ifølge mannen skal det heller ikke være pågående klager fra Forbrukerombudet, domeneklagenemnda eller andre offentlige instanser.

Konfrontert med at han allerede skal ha blitt advart av Virke om at domenene han selger kan ha blitt brukt til å lure norske bedrifter svarer han at han aldri fikk konkret informasjon om slike domener fra Virke. Dette benekter derimot Virke til NRK. De sier de sendte over konkret skriftlig informasjon.

– Hva sier du til bedrifter som føler seg lurt og vil holde deg ansvarlig?
– Jeg er ikke kjent med spesifikke bedrifter som føler seg lurt og vil holde meg ansvarlig for forhold som f.eks. katalogselskaper i Sverige, skriver mannen.