Annelene Østberg er markedssjef i Norsk Data Senter. Hun har ikke lenger tall på hvor mange katalogselskaper som har forsøkt å få henne til å betale for nettoppføringer og annonser hun aldri har bestilt.
Mens NRK intervjuer henne om fenomenet kataloghaier, ringer firmaet Bedriftsnyheter.com opp.
– Hei Annelene, det er Jonas, Bedriftsnyheter. Nå har du vært kunde hos oss i to års tid, men så fikk vi de direktivene ved årsskiftet at dere skal avslutte fra i sommer, men vi har ikke fått tilbake bekreftelsen fra deg, åpner «Jonas».
Han vil ha Annelene Østberg til å signere noe det som likner en oppsigelse, men som i realiteten er kontrakt på ti rådyre annonser på en nettside uten verdi verken for hennes bedrift eller for andres.
Mailen som Bedriftsnyheter.com har sendt, forplikter i liten skrift og på utydelig vis den som signerer, til å betale 89 900 kroner for 10 annonser i en nettkatalog.
Hør mer av samtalen her:
Vender seg mot Norge
De fleste selskapene som holder på slik, har adresser i Stockholm eller i Malmö. Ofte stopper sporene ved en postboks.
Næringslivsorganisasjonen Svensk Handel har lagt ut en egen liste over aktører de advarer mot, men bakmennene skifter firmaer og navn så ofte, at det er vanskelig å følge med. Et svartelistet firma skiftes ut med et nytt.
NRK har i flere dager forsøkt å få Bedriftsnyheter.com i tale om opptaket vi publiserer, men selskapet svarer ikke på noen henvendelser. Mannen som står som kontaktperson for eierselskapet, sier han ikke har hatt noe med disse firmaene gjøre det siste halvannet året, og at han har trukket seg ut på grunn av mye klager.
I Sverige har problemet med fakturabedragerier blitt så stort, at politiet har satt ned en egen spesialgruppe. Det har gitt resultater, men nå ser de at selskapene i stedet har snudd seg mot i Norge.
– Det ser vi både av kontoutskriftene og av materialet på PC-er vi har tatt beslag i. Det kommer også inn mye anmeldelser fra norske småbedrifter som har blitt rammet av call-senter-selskap som har ringt fra Sør-Sverige, sier Stefan Larsson i Malmö-politiet.
Larsson leder den landsomfattende aksjonen mot katalogselskapene.
– Kataloghaiene selger luft rett og slett. De villeder bedrifter om at det foreligger en tidligere avtale, et abonnement, eller at de har hatt en gratis prøveperiode. Mange som får krav de ikke kjenner igjen, velger til slutt å betale for å unngå inkassokrav og betalingsanmerkninger. Nå har svensk hovrett slått fast at å sende slike bløff-fakturaer kan kalles forsøk på utpressing, sier Larsson.
Dømmer i Sverige, henlegger i Norge
I Sverige er to rettssaker nettopp avsluttet mot katalogselskaper nettopp avsluttet, og flere på trappene. Både bakmenn og selgere er dømt for bedrageri og forsøk på bedrageri og utpressing.
Norsk politi henlegger fortsatt de langt fleste anmeldelser som kommer inn.
Les:
Hovedorganisasjonen Virke har over flere år arbeidet med å hjelpe norske bedrifter som utsettes for lureri fra useriøse aktører.
– Det som er frustrerende ved å jobbe med dette, er at vi ser det samme hver gang noen av våre bedrifter ringer oss for at de føler seg både overkjørt, lurt og misbrukt. Det hjelper dessverre ikke å gå til politiet, sier Virkes spesialrådgiver for sikkerhet Tor Martin Bjerke.
Han mener det er viktig at myndighetene ser mer seriøst på dette.
– Hvis ikke risikerer vi å få slike tilstander som i Sverige også her. Det er et samfunnsproblem at vi ikke kan stole på den som sitter i andre enden av telefonen eller har sendt et brev.
Tungt kriminelle bakmenn
– Etterforskningen vår har også vist at bakmennene i flere tilfeller er tidligere tungt kriminelle. Vi har funnet folk som tidligere er dømt for både bank- og verditransportran. Derfor tar vi denne typen kriminalitet på alvor, sier Larsson.
Svenske myndigheter anslår at fakturabedrageriene har en samfunnskostnad på 11 milliarder i året bare i Sverige, og mener virksomheten har blitt et samfunnsproblem.
– Et overslag viser at selskapene som driver med fakturabedragerier her i Sverige får inn minst et par millioner kroner i måneden fra bedrifter i hele Norden. Det er også selskaper som retter seg særlig inn mot det norske markedet, sier Larsson.
Prøver seg gang på gang
I Moss er Annelene Østberg glad for at bedriften hennes har gode systemer og kontrollrutiner. De klarer etter hvert å luke ut forsøk på fakturabedragerier raskt, men det hindrer ikke katalogselskapene i å prøve – gang på gang:
–.Uansett hvor ofte og grundig de blir avvist, så ringer de igjen etter noen måneder, like insisterende og pågående hver gang, slår Østberg fast.
Hun har stor forståelse for at mange blir lurt inn i noe de ikke ønsker:
– Det er lett å forstå de som kommer i skade for å signere. De som ringer, påstår at de har snakket med deg tidligere, at du hadde dårlig tid, og synes det var for mange liknende tilbud om nettoppføringer nå. I et svakt øyeblikk er det lett å tenke at det kan jo stemme, og at det er ryddig av dem å minne om oppsigelsen, sier Østberg.