Politiet sender bedragerianmeldelser fram og tilbake over grensa

Nina Reinung i Hegdehaugens Jernvarehandel viser fram bunker med papirer. Øverst i bunken ligger en faktura fra noe som kaller seg for bransjebladet.no.

– Det var en som ringte og sa at vi hadde abonnert på oppføring hos dem, og spurte om vi ville ha videreført avtalen. Jeg var da krystallklar på at vi ikke var interessert i noen ny oppføring. Da var svaret at de trengte signaturen min for oppsigelse, forteller Reinung.

Hun signerte dessverre på papiret, og må derfor innrømme at hun ble lurt. Det som var presentert som en gratis oppsigelse var slett ikke det.

– Etter en måned fikk jeg en faktura på 44 950 kroner, kan hun fortelle.

Den tradisjonsrike jernvarehandelen har vært drevet som en familieeid bedrift i nesten hundre år. Kontakten med nettjenesten skulle utvikle seg slik at det ble mange netter med dårlig søvn.

De er heller ikke de eneste som opplever å føle seg lurt av ulike aktører med mer eller mindre nyttige nettjenester.

Se også: Se og hør et forsøk på å lure en norsk bedrift

Svensk politi: – Organiserte kriminelle bak

Mange av de useriøse aktørene holder til i Sverige.

Der har myndighetene de siste årene tatt tak problemet for svenske bedrifter. Justisministeren satte ned et utvalg, og det endte med en lovendring som skulle gjøre det enklere å straffeforfølge de som bevisst lurer penger av bedrifter

Nå ser politiet at kriminelle i Sverige retter seg mot Norge.

– Vi ser at vi får anmeldelser fra Norge. Vel så viktig er at vi ser ofre for fakturabedrageri og opplegg for videre virksomhet i Norge i beslaglagte datasystem, sier Stefan Larsson hos politiet i Malmö.

Han jobber i politiets spesialgruppe rettet mot serielovbrudd. De har merket at bedrageriene og forsøkene på bedrageri har økt, og også endret karakter etter som internett er blitt sentralt både for de useriøse og samfunnet generelt. De siste årene ser de spesielt at aktører retter seg mot mindre bedrifter ved bruk av callsentre og systematisk utsendelse av fakturaer, også i Norge etter at de ble etterforsket i Sverige.

– Når de presses her vender de seg mot nye markeder, og i dette tilfellet er det Norge. Med alle former for bedragerier endrer modus seg. Da slutter de eller finner nye mål, sier Larsson.

Bak noen av selskapene står også personer med historie innen alvorlig organisert kriminalitet, ifølge Larsson i Malmö-politiet.

– Vi har sett at flere kjente kriminelle personer og gjenger forlater gatevolden og et liv med mye kontanter. De tar på seg dressen og oppretter selskaper fordi de har sett at det er lettere for å skaffe og flytte penger, sier Larsson.

Virke: Politiet må gjøre mer

Fordi bedrifter ikke er omfattet av forbrukerlovgivningen har de ikke mulighet til å bruke angrerett, og mange norske bedrifter kan fortelle om ubehagelige opplevelser med useriøse selskaper som forsøker å tappe dem for penger for tjenester og produkter de egentlig ikke ønsker.

– Det er et samfunnsproblem at vi ikke kan stole på den som sitter i andre enden av telefonen eller har sendt et brev. Vi bruker også mye ressurser på å håndtere problemet, sier sikkerhetsrådgiver Thor Martin Bjerke i hovedorganisasjonen Virke.

De organiserer over 18 000 norske bedrifter og Bjerke har flere store skap på kontoret sitt fulle av fakturaer og opplysninger om ulike useriøse aktører.

Virke opplever at det er veldig vanskelig å få stoppet alle de som lurer medlemsbedriftene. For slik de ser det gjør ikke politiet nok i Norge.

– Det som er frustrerende ved å jobbe med dette er at vi ser hver gang noen av våre bedrifter ringer oss at de føler seg både overkjørt, lurt og misbrukt. At å gå til politiet da ikke hjelper, og at de bare henlegger, det er frustrerende, sier Bjerke.

– Hva må gjøres?
– Norsk politi og norske myndigheter må sette seg ned og gå inn i dette. De må gjerne ta kontakt med oss for å få høre hvordan det oppleves og fungerer. I tillegg bør de snakke med politiet i Malmö som har mye erfaring med dette

Politiet i Norge: – Vi sender det til Sverige

Politiet i Norge forteller at de også merker virksomheten til aktørene. De får daglig henvendelser fra bedrifter om fiktive fakturaer.

Henvendelsene sendes likevel bare videre til Sverige.

– Vi sender det videre fordi gjerningsstedet etter vårt syn er i Sverige. Gjerningspersonene holder også til i Sverige, og da sender vi det dit, sier avsnittssjef Rune Skjold i Oslo politidistrikt sin avdeling for miljø- og økonomisk kriminalitet til NRK.

Årsaken er at politiet i Norge mener det er mest riktig etter å ha vurdert sakene der de tror gjerningspersonene ikke er i Norge. For at de skal bruke ressurser på sakene må det som regel være norske involverte.

I Norge er det stort sett det enkelte politidistrikt som får disse sakene på sitt bord. Økokrim som er et nasjonalt organ for økonomisk kriminalitet opplyser til NRK at de ikke kan prioritere denne typen saker fordi de har større saker å behandle.

I Sverige derimot havner de norske sakene nederst i bunken.

– Vi ser på hva som er nærmest det området vi håndhever. Da er det gjerne saker fra Malmö og Sverige som prioriteres, sier Stefan Larsson i bedrageriseksjonen til Malmö-politiet.

Politiet i Sverige skulle gjerne sett at kollegene i Norge bidro mer.

– Det er først og fremst Norge som bør engasjere seg for norske småbedrifter, for det er jo de som rammes.

– Hvordan er samarbeidet med politiet i Norge?
– Jeg må nok si at vi ikke har noe samarbeid, svarer Larsson.

– Fryktelig

Hegdehaugens Jernvarehandel ble truet med inkasso for 45 000 kroner for en katalogoppføring de selv ikke ønsket.

De lot være å betale, og jobbet mye med å finne ut av kravet. Til slutt ga aktørene bak nettsidene seg, og de slapp betale.

– Det er helt fryktelig at slike aktører får lov til å holde på uten at noen stopper dem. Det er plagsomt, fryktelig plagsomt. I tillegg er det nok dessverre mange som betaler, sier Nina Reinung i jernvarehandelen.

Hun håper virkelig at noen gjør noe for å stoppe de som driver med slik aktivitet, og at ikke flere må erfare det hun har opplevd.

Nettsiden bransjebladet.no som de skulle betale for oppføring på finnes ikke lenger.

NRK har over lengre tid forsøkt å komme i kontakt med dem som stod bak nettsiden, men ingen har besvart noen av de mange henvendelsene per telefon og e-post.