En annen type teknisk utstyr må til, og det må en lovendring til. Begge deler er så godt som på plass. Et såkalt narkometer er allerede under utprøving blant annet i Finland, opplyser statssekretær Erik Lahnstein i Samferdselsdepartementet til NTB.
Blodprøve
– Apparatene som finnes har både styrker og svakheter. Det er noe mer komplisert å ta en test for narkotika og legemidler enn for alkohol. Prinsippet er for øvrig det samme: Testen gir en indikasjon som må bekreftes gjennom en blodprøve.
Lahnstein sier at det er i myndighetenes interesse å få utstyret på plass så raskt som mulig, og dette kan skje i løpet av 2009. Det må først gjøre en lovmessig endring som gir politiet anledning til å avkreve bilisten en spyttprøve som er nødvendig for en narkotikatest.
Økende problem
Sekretær i det statlige utvalget som arbeider med denne saken, Lennart Garnes, sier til NTB at problemet med kjøring under påvirkning av andre stoffer enn alkohol har vært økende blant norske bilførere de siste 10 til 20 årene. Alkohol som rusmiddel hos bilførere har derimot vært nokså konstant.
– Undersøkelser utført av blant andre Transportøkonomisk institutt viser at andelen bilførere som kjører rundt med andre stoffer enn alkohol i blodet er betydelig. Vi vet også at det skjer mange ulykker med slike bilførere involvert.
Ved utforkjøringer, der bare én bil er involvert, har det ofte vist seg at bilføreren har vært påvirket av narkotiske stoffer eller legemidler, sier Garnes.
Hurtigtest
Sjefen for Utrykningspolitiet (UP), Odd Reidar Humlegård, sier til Haugesunds Avis at det nå er viktig å finne ut hvilken type narkometer som egner seg best for bruk i Norge. Poenget med spyttesten er å få avklart narkotikabruk blant bilførere på en raskere måte enn det som er tilfelle i dag. For øyeblikket baserer politiet seg først og fremst på å tolke symptomer.
– Det er også viktig at vi får et verktøy som fungerer på ulike stoffer, sier Humlegård.
Arbeidsgruppen i Samferdselsdepartementet skal også vurdere faste grenser for hvor mye narkotiske stoffer en bilfører kan ha i blodet. Gruppen skulle etter planen levere sin innstilling til nyttår, men fristen er utsatt, i alle fall til slutten av januar.
Krim på veien
UP har gjennomgått 425 dødsulykker i trafikken i 2004 og 2005, der 476 mennesker omkom.
Hver tredje av dem som antas å ha forårsaket ulykken, var tidligere straffet for volds- eller vinningskriminalitet, overtredelser av narkotikalovgivningen, alvorlige trafikkforseelser eller annen kriminalitet. Nær 40 prosent var under 30 år.
Humlegård skisserer overfor fagtidsskriftet Norsk Politi, at dersom man er tidligere straffet for volds- eller vinningskriminalitet og i befatning med narkotika, synes ikke kjøring i påvirket tilstand eller i høy fart å være en alvorlig forseelse.