NRK Meny
Normal

– «Norske jihadister» i kontakt med Al Qaida-grupperinger

FFI-forsker mener det er grunn til å tro at jihadister som reiser fra Norge, har hatt kontakt med Al Qaida-kontrollerte grupperinger i Syria.

Fra ISIS-video på Youtube

Opprørsgruppen ISIS, Den islamske stat for Irak og Syria, etablerte seg i Syria i april. Det er ikke utenkelig at nordmenn har hatt kontakt med denne gruppen, mener FFI-forsker Truls Tønnessen.

Foto: Fra ISIS-video

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har oversikt over nærmere 40 jihadister fra Norge, men trolig er tallet høyere.

I januar bekreftet PST en rekke indikasjoner på at navngitte nordmenn i Syria, skal være tilsluttet den såkalte Nusra-fronten.

Den jihadistiske islamistorganisasjonen Al-Nusra-fronten har vært blant de mer dominerende grupperingene i opprøret mot regimet til Bashar al-Assad, men i april dukket en ny aktør opp – Opprørsgruppen ISIS, Den islamske stat for Irak og Syria.

Brutalt

Truls Tønnessen

Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Foto: Paal Wergeland / NRK

Dette er den gamle gruppering som het Al Qaida i Irak, som egentlig har holdt på i Irak siden 2002. I april erklærte de at de er til stede i Syria også.

– Dette er en gruppe som er beryktet for å være veldig brutal, og som har utført mange overgrep i Irak. Det har de tydeligvis fortsatt med i Syria, sier forsker Truls Tønnessen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

I motsetning til en del andre opprørsgrupper, har ISIS et større mål enn bare å fjerne Assad.

– Målet er å danne islamske stater i området, slik som Irak, Syria, Libanon, og at dette skal utgjøre et kalifat. Deretter er målet å gå mot Jerusalem, men det er nok høyst utopisk, sier Tønnessen.

ISIS har lagt seg ut med andre opprørsgrupper, som de også gjorde i Irak. Nå har de etablert seg i den nordlige og østlige delen av Syria.

– ISIS er til stede i de områdene hvor man tror nordmennene har vært, og det er dermed ikke utenkelig at de har hatt kontakt med ISIS, uten at det betyr at de er medlemmer av gruppen, sier forskeren.

Flyr fra Gardermoen

Opprører i Deir Ezzor

I september i år skal det ha vært kamper mellom opprørsgrupper og ISS i byen Deir Ezzor.

Foto: AHMAD ABOUD / Afp

En ny analyse fra danske sikkerhetstjenester viser at omkring 80 dansker har kjempet i Syria siden 2012, og at omtrent halvparten av dem befinner seg i landet i dag.

Fremmedkrigerne, også de fra Skandinavia, har i all hovedsak sluttet seg til Nusra-fronten og en gruppe som kalles emigranthæren. Hæren har etter hvert blitt integrert i ISIS. Men fremmedkrigerne er nok med i flere andre grupperinger også.

Når jihadistene reiser fra Norge, kommer de ofte med fly fra Gardermoen til Ankara eller Istanbul med et 30-dagers visum. Deretter går turen med rutebuss til grensen.

– Det er flere beskrivelser av at det i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria ikke er veldig vanskelig å komme i kontakt med opprørsgrupper eller fasilitatorer som får fremmedkrigere over grensa, og at det her også er opprørsgrupper som rekrutterer til sine grupper, sier Tønnessen.

I utgangspunktet har Tyrkia støttet opprøret i Syria. Men en del tyrkere har etter hvert blitt skeptiske til støtten. Samtidig har ISIS, og andre Al Qaida-kontrollerte grupper, overtatt kontrollen over en del av grensepostene.

Dette er noe Tyrkia frykter, mener forskeren. Al Qaida er ikke akkurat noen venn av Tyrkia, og det har vært noen sammenstøt mellom tyrkiske soldater og disse gruppene, sier han.

Slik radikaliseres de

Petter Nesser

Forsker ved FFI Petter Nesser mener mange av dem som reiser vil beskytte befolkningen mot Assad-regimet, men også straffe regimet.

Foto: FFI

Tønnessens kollega, terrorforsker Petter Nesser, tror årsaken til at unge muslimer velger å reise til Syria er svært sammensatt.

– Det dreier seg nok mye om solidaritet med den syriske befolkningen. De som reiser vil beskytte folket, men samtidig straffe Assad-regimet. For noen få kan det imidlertid handle om mer grunnleggende ideologisk radikalisering og tilknytninger til jihadistnettverket som har Syria som en av flere fronter.

Andre viktige rekrutteringsveier går via sosiale nettverk og bekjentskaper – gjennom bekjentskaper som en bror eller en venn som er en del av et militant nettverk, sier Nesser.

Han peker også på årsaker som livskriser, og at mange kan bli dratt inn i militante miljøer når man er i en sårbar situasjon i livet.

Moralsk sjokk

– Ofte har personer hatt en skjellsettende opplevelse i forkant av radikaliseringen. De kan ha opplevd det som kan kalles et moralsk sjokk, for eksempel at de selv har blitt utsatt for overgrep eller bilder av overgrep mot sivile i konfliktområder. Det kan igjen føre til at de endrer verdensoppfatning og fiendebilde.

Det finnes også eksempler på personer som har drevet med kriminalitet eller hatt problemer med narkotikamisbruk, som har endt opp i en situasjon der de ønsker en radikal endring i livet sitt.

Nesser sier det er forsket veldig lite på hvem de som reiser er.

– Vi kan per i dag ikke si så mye om det. Det PST har pekt på er at de fleste av dem som har reist har en tilknytning til ekstreme miljøer i Norge. Det er miljøer som består av flere nasjonaliteter, men også noen norske konvertitter, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger