Hopp til innhold

Satser nesten 400 millioner på vind i Sør-Afrika: – Har en betydelig klimaeffekt

Strøm i Sør-Afrika handler stort sett om kull. Fire nye vindkraftverk skal bidra til å unngå utslipp tilsvarende halvparten av personbilene i Norge.

Bildet er fra Globeleq Jeffreys Bay Wind Farm i Sør-Afrika.

MANGELVARE: Det er ikke akkurat flust med vindturbiner i Sør-Afrika. Bildet er fra Jeffreys Bay Wind Farm sør i landet.

Foto: Globeleq

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Sør-Afrikas strømproduksjon er særlig kjent for å være to ting: Skitten og ustabil. Såkalte «blackouts» er ikke uvanlig.

Tellef Torleifsson er administrerende direktør i Norfund

Norfund-sjef Tellef Thorleifsson

Foto: Hallvard Norum / NRK

– Vi har lenge jobbet med muligheter i Sør-Afrika. Det er et land med veldig høy andel av kullkraft i sin energiforsyning, samtidig er det en skrikende mangel på energi, sier Norfund-sjef Tellef Thorleifsson til NRK.

Norfund har som oppgave å tjene penger på å gjøre verden til et bedre sted – gjennom investeringer i utviklingsland.

Nå vil fondet bidra til å gjøre energimiksen i Sør-Afrika litt renere. 392 millioner kroner skal brukes til å bygge fire vindparker på til sammen 587 Megawatt. Det er dobbelt så mye som det største vindkraftverket i Norge: Storheia i Trøndelag (288 MW).

– Det å kunne bidra til å levere stabil strøm er viktig for jobbskaping, for fattigdomsbekjempelse og for kritisk infrastruktur, sier Thorleifsson.

– Men er det butikk også?

– Vi tror dette blir en lønnsom investering for oss, og en langsiktig investering. Vi gjør ikke dette som bistand, sier Thorleifsson.

Fondet investerer sammen med flere partnere, og vil eie rundt 20 prosent av vindparkene. Når turbinene er oppe og går, er målet å selge seg ut og investere pengene på nytt.

Tror på stor klimaeffekt

FILE PHOTO: Electricity pylons are seen in front of the cooling towers at the Lethabo Thermal Power Station,an Eskom coal-burning power station near Sasolburg

Dagens energimiks i Sør-Afrika er alt annet enn klimavennlig. Bildet viser kraftmaster foran kullkraftverket Lethabo nær byen Sasolburg.

Foto: Siphiwe Sibeko / Reuters

Siden Sør-Afrikas strømproduksjon domineres av kull, olje og gass, blir klimaeffekten av fornybar energi betydelig.

Ifølge Norfund vil vindparkene bidra til å unngå utslipp tilsvarende 2,2 millioner tonn CO₂ per år. Det tilsvarer utslippene til halve den norske personbilparken i 2019.

– Er dette prosjektet et innlegg i debatten om hvor norske penger gjør mest klimanytte? Altså hjemme versus ute?

– Jeg skal ikke gå inn i den debatten, men hver investerte krone i denne type prosjekter har en betydelig klimaeffekt, sier Thorleifsson.

Han sier dette særlig gjelder i land som i stor grad baserer energiforsyningen på kullkraft. I tillegg til Sør-Afrika trekker han fram India, Vietnam og Indonesia som eksempler.

– Det er ingen tvil om at klimaeffekten per investerte dollar er større der enn å bruke den hjemme.

Utviklingsministeren: – Veien å gå

Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim er en norsk politiker og andre nestleder i Senterpartiet.

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim.

Foto: Mats Rønning / NRK

Utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) er strålende fornøyd med at Norfund har funnet et prosjekt i Sør-Afrika.

– Skal vi nå klimamålene og samtidig sørge for nok energi til verden, er dette veien å gå, sier hun til NRK.

Behovet for investeringer i ren energi og infrastruktur i utviklingsland er enormt.

Skal verden ha en sjans til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, må investeringene i utviklingsland opp fra dagens 150 milliarder dollar per år til 1000 milliarder dollar per år i 2030, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Så langt i år har Norge solgt olje og gass for nesten 500 milliarder kroner.

– Har Norge som en stor produsent av fossil energi et ekstra ansvar for å bidra med kapital til slike prosjekter?

– Jeg vil si at som et rikt land har vi et ansvar for å investere vår kapital klokt i framtidsretta næringer. Ambisjonen er at her skal offentlige midler gjennom Norfund være med å bidra til at vi får opp mot ni ganger så mye fra private investorer. Privat kapital skal være med å forsterke de offentlige pengene, og sånn tror jeg vi må tenke utviklingspolitikk i framtida, sier Tvinnereim.

AKTUELT NÅ