Statens legemiddelverk har bedt flere legemiddelfirmaer om å sende inn dokumentasjon på medisinen de produserer, slik at de kan vurdere verdien på medisinen. Men flere selskaper nekter å sende inn skriftlig dokumentasjon.
Medisinene Statens legemiddelverk vil ha vurdert, blir gitt gjennom ordningen individuell refusjon, hvor prisen på medisinene ofte er flere millioner kroner per pasient.
– For mange av legemidlene på lista ville det vært en krevende prosess å dokumentere at effekten av legemiddelet kunnet forsvare den høye prisen, sier Elisabeth Bryn, enhetsleder i Statens legemiddelverk.
Se liste over de 20 mest refunderte legemidlene på individuell refusjon her:
Det er Helfo som godkjenner søknaden om individuell refusjon. Helfo refunderer utgifter til medisiner. De har ikke som mandat å se på pris. Dermed har pasienter fått medisin til mange millioner kroner i året, helt lovlig, såfremt de tilfredsstiller de andre kraven
Helsemyndighetene mener legemiddelselskaper utnytter et smutthull i loven som gjør det mulig å selge medisiner til rådyre priser.
Fra nyttår endres reglene for Individuell refusjon (lenke) og alle nye medisiner skal metodevurderes, det betyr vurdere om effekten kan forsvare prisen på medisinen.
Vil ikke sende inn dokumentasjon på effekt
– Vimizim var det, sier enhetsleder Elisabeth Bryn og finner fram epostene fra selskapet Biomarin på pc-en. Hun leser fra e-post-korrespondansen mellom selskapet og Statens legemiddelverk.
– Vi kommer ikke til å søke om generell refusjon uten at vi mener at respektive leger bør søke på vegne av sine pasienter, leser Bryn fra svaret til Biomarin.
– Det betyr at firmaet ville ikke søke om forhåndsgodkjent refusjon, altså vanlig blå resept, sier Bryn.
Hun tror selskapet ikke ønsker å søke fordi det kan være vanskelig å dokumentere at kostnadene ved legemiddelet står i rimelig forhold til effekten. Dermed ville medisinen trolig fått avslag, og selskapet ville igjen ikke fått noe salg.
I 2016 ble Vimizim solgt for over 41 millioner kroner til færre enn 5 pasienter.
For en annen medisin, Fampyra, har Statens legemiddelverk siden 2011 bedt om dokumentasjon, uten å få det. Det er legemiddelfirmaet Biogen som produserer Fampyra. Det samme selskapet som lager Spinraza, som Beslutningsforum for nye metoder skal vurdere om pasienter på sykehus skal få. De har sagt ja til at den livreddende muskelsvinn-medisinen Spinraza gir til pasienter, men nei til prisen. Det Biogen forlanger for Spinraza har tidligere blitt kalt uetisk av både helseminister Bent Høie og Beslutningsforum.
I 2016 ble Fampyra solgt for 46,9 millioner kroner og gitt til 1613 pasienter.
– Firmaet har ikke ønsket å sende inn dokumentasjon, sier Bryn.
De har hatt møter med Biogen, og flere telefonsamtaler hvor de har uttrykt at de ikke ønsker å søke om forhåndsgodkjent refusjon. Dette er i eposter meldt videre til Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg tenker at det er en svakhet ved systemet, sier Bryn.
– Enten så vil ikke firmaet ta den kostnaden og jobben ved å søke eller så vet de at det er høy sannsynlighet for at det ville bli nei til forhåndsgodkjent refusjon, sier hun.
Dermed vil de også miste et stort salg av medisiner.
Legemiddelfirmaer har reklamert for individuell refusjon
Bryn sier det er tydelig at legemiddelfirmaene kjenner til ordningen.
– Vi har sett eksempler på at legemiddelfirmaene har reklamert for ordningen med individuell refusjon, sier Bryn.
Hun mener det er svært problematisk.
– Jeg tenker at firmaene har tatt urimelig høye priser i dette systemet. Myndighetene har ikke satt seg i en posisjon hvor de har et godt forhandlingskort om pris, sier Bryn.
Legemiddelfirmaer baserer seg på ordningen for å selge
– Det kan være legemiddelfirmaer som har baserte seg på ordningen for å få legemiddelet tilgjengelig og omsatt, sier Jan Frich, professor i helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Han tror noe av grunnen kan være at dokumentasjonen ikke er god nok og at de vet at den ikke vil holde vann. Selskapene bør generelt sett sende inn den dokumentasjonen som finnes.
– Det kan være et uttrykk for at legemiddelfirmaer forholder seg strategisk til den reguleringen av markedet som vi har i Norge, sier Frich.
Han mener ordningen er uheldig og bør være mer åpen og tilgjengelig.
Prisen tilsvarer europeiske priser
Biomarin som produserer Vimizim ønsker ikke å stille til intervju, men skriver i en e-post.
«Prisen på Vimizim i Norge er på linje med de fleste listeprisene for Europa, selv om ikke pris og refusjonsordning er på plass. På det nåværende tidspunkt blir Vimizim refundert ved hjelp av Individuell refusjon. Det betyr at en lege søker på vegne av pasienten. Dette er forenlig med enzyme-behandling fra Biomarin og med andre sjeldne behandling generelt»
Biogen som produserer Fampyra ønsker heller ikke å la seg intervjue. Administrerende direktør Kristin Nyberg, skriver i en e-post:
«Det er Statens legemiddelverk som formelt henvender seg til markedsføringsinnehaveren dersom et legemiddel må gjennom en refusjonssøknadsprosess. De siste helseøkonomiske rapportene Biogen har levert, er for Spinraza, Zinbryta, Plegridy og Tecfidera. Biogen har henvendt seg til Statens legemiddelverk for å avklare om produkter på individuell refusjon, her også FAMPYRA, vil være gjenstand for en refusjonssøknadsprosess. Det har myndighetene per i dag ikke fattet noen beslutning på.»
