Når blir korona-vaksinen klar?

En god nyhet oppi koronakrisen er at forskerne allerede har masse viktig kunnskap om genetikken i viruset som forårsaker respirasjonssykdommen Covid-19. Dette har gitt utviklingen av en vaksine et godt utgangspunkt.

Sars-viruset (2002–2004) og mers-viruset (2012) var begge koronavirus som førte til epidemier, og derfor har det lenge vært forsket på koronavirus.

Utviklingen av en vaksine har aldri før skjedd så fort som nå.

Det skyldes også kinesernes tidlige innsats med å kartlegge genene i det nye koronaviruset Sars-CoV-2.

Dermed har forskerne allerede siden januar kunnet dyrke det fram og studere det.

En rekke selskaper jobber på spreng

Omkring 35 selskaper og institusjoner kappes om å lage en vaksine mot viruset som herjer verden.

Minst fire av dem har allerede begynt å teste mulige vaksiner på dyr, skriver The Guardian.

Nyhetsbyrået AP melder mandag at et selskap i Seattle i USA leverer den første dosen av en mulig korona-vaksine til testing allerede i dag.

The National Institutes of Health (NHI) finansierer testen, som skal finne sted ved Kaiser Permanente Washington Health Research Institute.

Tjenestemannen, som røpet planen for de første test-deltakerne, ville være anonym, fordi planene ennå ikke er offentliggjort.

45 unge, friske og frivillige personer vil bli testet med ulike doser av vaksinen. Målet er å sjekke at den ikke gir noen bivirkninger.

Flere andre bioteknologiselskaper sier de også har mulige vaksiner de vil starte kliniske tester med i løpet av de kommende månedene.

Langt til mål

Men selv om innledende tester går bra, så vil det ta fra ett til ett og et halvt år før en vaksine blir tilgjengelig for allmennheten, advarer helsemyndighetene i USA.

Den amerikanske presidentens forventning om en vaksine innen november er en umulig frist, skal vi tro ekspertene.

Før en vaksine kan godkjennes, må den gjennom kliniske studier i tre faser.

Først skal noen dusin friske, frivillige deltakere prøve den, for å kartlegge eventuelle bivirkninger. Deretter skal noen hundre mennesker i smittede områder testen den, for å se hvor effektiv den er. Den tredje fasen gjør det samme med noen tusen mennesker.

– Men det er ikke alle hester som forlater startporten som fullfører løpet, sier Bruce Gellin til The Guardian.

Han driver det globale immuniseringsprogrammet for den ideelle organisasjonen Sabin Vaccine Insitute.

Godkjenning av en ny vaksine går fortere dersom lignende vaksiner tidligere er godkjent. Det er også derfor det går så fort med de årlige influensavaksinene.

Sars-CoV-2 derimot er nytt hos mennesker, og mange av teknikkene som brukes til å bygge nye vaksiner er også relativt uprøvd. Ingen vaksiner som er laget av genetisk materiale er hittil godkjent.

Hvem skal få vaksinen?

Godkjenningen av en vaksine utgjør gjerne en tredel av prosessen mot global immunisering, ifølge global helseekspert Jonathan Quick ved Duke University i Nord Carolina.

Politikk og økonomi er sannsynligvis en større barriere enn selve utviklingen av vaksinen, mener han.

Utfordringen blir å gi vaksinen til alle som trenger den. I noen land vil man prioritere helsepersonell og sosialarbeidere, folk med store helseutfordringer, og gravide og barn.

Men under en pandemi kan det fort bli konkurranse om vaksinene landene imellom.

Pandemier rammer oftest land med dårligst helsevesen verst. Og landene som trenger vaksinen mest, er ofte de med dårligst kjøpekraft.

Ulike veier til målet

Verden over fortsetter kappløpet mot en ny vaksine. Det testes ny teknologi som kan gjøre produksjonen raskere, og som kan gjøre selve vaksinen mer effektiv.

Noen forskere prøver også å lage midlertidige vaksiner, som kan beskytte folk i en måned eller to, mens de venter på en vaksine som kan gi permanent beskyttelse.

Og hvis du først har fått sykdommen, jobbes det også med medisiner som kan hjelpe deg gjennom den verste lungebetennelsen, som er den som tar livet av folk.

I Kina har forskere testet en kombinasjon av hivmedisiner mot det nye koronaviruset. Og både kinesiske og amerikanske forskere tester ut det eksperimentelle medikamentet remdesivir som ble utviklet for å bekjempe Ebola på pasienter med Covid-19.

• Les også: Håper eksperimentell medisin kan knekke korona