8 av 10 bedriftsledere kritisk til regjeringen: – Føler at de ikke blir hørt

Rune Halvor Vindsetmo er daglig leder i Edgard Bakeri i Grimstad. Denne uka åpnet bedriften en ny avdeling av bakeriet på Oddensenteret.

Men i likhet med mange andre i næringslivet merker han at det er tyngre å drive butikk. Vindsetmo er ikke imponert over regjeringens innsats – som han karakteriserer som veldig svak.

– Det virker som noen som ikke forstår hva vi står i og holder på med. Vi kommer rett ut av korona og håper på ny hverdag. Så blir det høyere strøm, rente, råvarepriser i taket, ting man ikke får tak i på markedet, sier han.

Bakeriet er helt avhengig av å bruke mye strøm for å lage sine boller og brød, og Vindsetmo bekymrer seg over høye strømregninger som han frykter kan bli langt høyere til vinteren. Men noen strømstøtte fra regjeringen har bakeren så langt ikke sett noe til.

– Vi er på to forskjellige lag. Vi må stole på oss selv og krumme nakken, og håpe det kommer solskinn etter regn rett og slett, sier han.

Og bakeren fra Grimstad er ikke alene i å være kritisk til regjeringens bedriftspolitikk.

Hele 83 prosent av bedriftslederne mener regjeringen fører en politikk som i svært liten eller liten grad tar hensyn til bedriftenes behov.

Bare 3 prosent at bedriftene mener at regjeringen fører en politikk som tar tilstrekkelig hensyn til næringslivet.

– Når mer åtte av ti næringslivsledere mener at regjeringens politikk ikke ivaretar deres behov så gjør det inntrykk. Det er sterke tall, og det er gjennomgående, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO til NRK.

De fire organisasjonene NHO, Virke, Finans Norge og Rederiforbundet gjennomførte undersøkelsen blant sine medlemsbedrifter rett etter at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett.

Fasit er: Næringslivslederne har ikke tiltro til regjeringens politikk og budsjett.

– Bedriftene føler at de ikke blir hørt og sett, og at man blir snakket litt ned. Når regjeringen ser disse tallene håper jeg de blir bekymret, påpeker Almlid.

Les også: Kraftige reaksjoner på statsbudsjettet

Politikk som koster dyrt.

NHO-sjefen mener at regjeringen ikke er i takt med næringslivet.

– Regjeringen snakker om grønt skifte, om omstilling og jobbskaping i hele landet, for å få dette til må man ha bedriftene med på lag med regjeringen, da trenger man godt samarbeid og dialog, og ikke dette, sier Almlid

NHO, Virke, Rederiforbundet og Finans Norge fremhever at er blitt dyrere å drive og eie bedrift i Norge det siste året. Det har kommet rekordstore endringer i rammebetingelsene for bedriftene, dette får konsekvenser og går utover både verdiskaping og jobbskaping, påpeker de og viser til svarene fra bedriftslederne.

For bedriftslederne mener at regjeringens politikk slår rett inn på bunnlinjen i regnskapet. Hele 73 prosent hevder at selskapene får redusert overskuddet på grunn av regjeringens politikk. Særlig misfornøyde er næringslivet med skatte- og avgiftspolitikken.

– Når man kommer med en skattepakke helt ut av det blå på 45 milliarder kroner over natten, så er det sjokk og det er dyrt, og så skaper det dårlig forutsigbarhet og gjør det vanskeligere å drive bedrift, sier Almlid.

NHO-sjefen mener utsiktene for økonomien er mer negative enn det regjeringen legger opp til, og at det da oppleves som svært dårlige nyheter å komme med nye, tøffe skattetiltak, og særlig når de er tilbakevirkende

Les også: Vil hente inn milliarder fra fisk og havvind

– Tar tilbakemeldingene på største alvor

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier at regjeringen setter pris på og tar tilbakemeldingene fra næringslivet på alvor.

– Samtidig er også 7 av 10 bedrifter bekymret for økte renter. Det er også regjeringen og det er derfor vi legger frem et stramt statsbudsjett, for å unngå at norsk økonomi overopphetes ytterligere, sier Vestre.

– Men dere hever også arbeidsgiveravgiften midlertidig og dere øker formuesskatten og utbytteskatten. Man snakker om at dere nå har innført politisk risiko i investeringer i Norge?

– Ja, vi foreslår å øke arbeidsgiveravgiften midlertidig for å få kontroll med inflasjonen. Det må ses i sammenheng med at selskapsskatten er 6 prosentpoeng lavere enn for ti år siden. Også formuesskatten er i neste år statsbudsjett lavere enn den var for 10 år siden. Det er viktig at vi ser hen til det samlede skatte- og avgiftsnivået for næringslivet, sier Vestre.

Samtidig er mange bedriftseiere ifølge organisasjonene avhengige av å ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Nivået på utbytteskatten er økt med mer enn en tredel de siste 10 årene, fra 28 prosent til nær 38 prosent i statsbudsjettet for 2023.

Flytte eller bygge ned virksomhet

Konkurranse- og investeringskraften til næringslivet svekkes, stikk i strid med politikernes mål, fremhever næringslivsorganisasjonene.

Bankene melder også om økt uro i finansmarkedene og at utenlandske investorer nå anser Norge for å være et mer usikkert land å investere i, forteller Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

– Det er vekst i det offentlige Norge, samtidig som man trekker inn 50 milliarder kroner for å finansiere denne veksten, understreker Kreutzer.

Politisk risiko

Kreutzer reagerer også på den manglende dialogen med regjeringen. Han mener økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 vil ramme store deler av næringslivet hardt.

– Det at man kom med en ny avgift som arbeidsgiveravgift på kunnskapsbasert virksomhet kom som en stor overraskelse, og er uheldig. At man innfører et skattegrep med tilbakevirkendene kraft bidrar til uro og usikkerhet. Prosessen her reagerer vi på, vi savner forutsigbarhet, vi har tradisjon på dialog og tillitsfullt samarbeid. Prosessen skaper usikkerhet nasjonalt og internasjonalt. For første gang snakkes det nå om politisk risiko å investere i Norge, sier Kreutzer.

31 prosent av norske bedriftseiere vurderer å bygge ned virksomhet og aktivitet i Norge som følge av nåværende regjerings politikk. Halvparten sier at de vil investere mindre, og mener de vil få færre ansatte på grunn av regjeringens politikk.

Selv om de fire organisasjonene er skuffet over regjeringens manglende dialog om endringene i skatte og avgiftspolitikken, så håper de at resultatene av undersøkelsen vil bidra til endring.

– Det er fullt mulig å komme tilbake på et bedre spor, og det håper jeg regjeringen vil, sier Almlid.