Nå kan du ta mer kontroll på pensjonen – her er tipsene

1,5 millioner nordmenn får ny pensjonsordning fra 1. januar.

Da vil alle som har innskuddspensjon fra arbeidsgiver kunne flytte pensjonssparingen dit de vil. Samtidig vil opptjent pensjon fra tidligere arbeidsgivere (pensjonskapitalbevis) automatisk bli samlet ett sted. Også det er nytt.

Målet er at alle skal kunne følge med på pensjonen sin i nettbanken, og på en enkel måte kunne endre på hvordan og hvor pensjonspengene er plassert.

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket varsler at en finansbransje på jakt etter private pensjonskroner vil bli fulgt med argusøyne – og at de vil sette søkelys på priser og gebyrer og hva slags informasjon som blir gitt til kundene.

Mener mange tar seg for godt betalt

– Det er ingen tvil om at det er behov for konkurranse i dette markedet. Vi ser at det er stor forskjell på de dyreste og billigste leverandørene når det gjelder hva de tar seg betalt, sier Blyverket.

For kostnader til administrasjon og forvaltning spiser av den fremtidige pensjonen. På finansportalen.no kan man se hva de ulike tilbyderne krever i gebyrer.

Det ligger an til et bikkjeslagsmål i finansbransjen, når nye aktører skal prøve å spise markedsandeler fra gigantene DNB og Storebrand. Til sammen har de to ca. 60 prosent av markedet, som til sammen er på 300 milliarder kroner.

Alle disse milliardene er flyttbare fra årsskifte - når alle med innskuddspensjon fra arbeidsgiver får en pensjonskonto som vil følge dem resten av livet.

Men der forbrukerrådet er mest opptatt av at kostnadene spiser av pensjonen, er bransjen mer opptatt av hvordan pensjonspengene kan vokse raskere.

Kortversjonen: Ta mer risiko.

– Tar for lav risiko med pensjonspengene

I 2017 bestemte Stortinget at Oljefondet skulle øke sin aksjeandel. Nå er sju av ti fondskroner plassert i aksjer.

Administrerende direktør Anders Skar i Nordnet, mener flere bør gjøre som Oljefondet og øke sin pensjonssparing i aksjefond.

– I snitt så har nordmenn i snitt 60 prosent aksjeandel i sin innskuddspensjon i dag. Hvis den andelen ble økt til 70 prosent, ville det kunne bety 1 milliard mer i pensjon for alle de som har innskuddspensjon i dag, sier Skar.

Han tror at mange kunder fremover vil være opptatt av lave kostnader, og at mange vil plukke fond selv i stedet for å velge ferdige spareprofiler som pensjonsleverandøren har laget.

– Kan se på folketrygden som en renteplassering

– Nå har du muligheten til å selv ta et aktivt valg. Hvis du ikke selv tar et aktivt valg så er det noen andre som tar det valget for deg. Og det er for dumt, mener Skar.

Konserndirektør Håkon Hansen i DNB mener at det viktigste folk bør gjøre nå i forbindelse med at Egen pensjonskonto innføres fra nyttår, er å se nettopp på hvordan sparingen er sammensatt.

– Det er nok en riktig påstand at de aller fleste ligger med for lav aksjeandel i pensjonssparingen sin. Vi har sett 30-åringer som har hatt 10 prosent aksjeandel. Det er trist, fordi man da går glipp av den avkastningen som aksjemarkedet vil gi over tid, sier Hansen.

For grunnfjellet i pensjonssparingen er det man får fra folketrygden. Innskuddspensjonen kommer i tillegg.

– Det er avhengig av alder og hvilken risiko man ønsker å ta. Men det er nok mer vanlig at man tar for lav risiko enn at man tar for høy risiko. Husk at folketrygden er en garantert ytelse og for de fleste utgjør 50–60 prosent av den totale pensjonen din. Det kan ses på som en renteplassering, sier han.

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket er enig med ekspertene i at det kan være smart å ha en høy aksjeandel på grunn av den lange tidshorisonten som mange har i pensjonssparingen.

– Da kan det være lurt å ha en relativt høy aksjeandel fordi det kan gi den beste avkastningen over tid, sier hun.

Finnes ingen fasit som passer for alle

Fordi ingen kjenner fremtiden, finnes det ingen fasit på hva som er den beste måten å spare til pensjon på.

Mange spareprofiler har en gradvis nedtrapping av risiko frem mot pensjonsalder. Det betyr mindre penger plassert i aksjefond, og mer i rentefond etter hvert som alderen øker.

Men det finnes også dem som mener det mest rasjonelle for de fleste vil være en 100 prosent aksjeandel frem til pensjonsalder – fordi ytelsene fra folketrygden nettopp ligger der som en slags renteplassering i bunn.

– De aller aller fleste burde ha 100 prosent aksjeandel, sier Skar i Nordnet.

Håkon Hansen i DNB sier at man må være klar over hva man gjør dersom man går for langt ut på risikoskalaen.

– Da er det en risiko for at man taper penger. Hvis man selv ønsker å forvalte pengene og går for den selvvalgte løsningen, så må man ha et bevisst forhold til hvilket fond man ønsker å kjøpe, slik at man ikke tar på seg en uønsket risiko, sier han.