Går til nytt klima­søksmål mot staten

Søksmålet fra Greenpeace og Natur og Ungdom blir en videreføring av det første klimasøksmålet, som gikk tre runder for retten i årene 2017 til 2020.

Miljø­organisasjonene mener staten bryter kravene Høyesterett satte sist gang de saksøkte staten, ved å nylig godkjenne planer for utbygging og drift for de nye feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil i Nordsjøen.

– Regjeringen trosser klimavitenskapen og vår egen Høyesterett når den tillater nye oljefelt uten å utrede om disse er forenlige med et levelig miljø, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

• Grønt lys til 19 olje- og gassprosjekter på norsk sokkel

Mener staten må vurdere klimaeffekt

Ifølge organisasjonene brakte dommen med seg noen viktige gjennomslag for miljøet, som de bygger det nye søksmålet på:

• Staten har ikke bare rett, men også plikt til å nekte nye oljefelt av hensyn til klima og miljø.
• Staten plikter å utrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før disse kan godkjennes.

Organisasjonene får støtte i sin tolkning av Norsk institusjon for menneskerettigheter (NIM).

• Her er dommen

Etter forrige klimasøksmål utredet NIM hva Grunnlovens miljøparagraf betyr for framtidige godkjenninger av planer for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD).

NIM konkluderer med at staten ikke lenger kan gi tillatelser til prosjekter som ikke har utredet klimavirkningen av at oljen og gassen brukes i andre land.

Og dersom utredningen viser at utslippene ikke er i tråd med 1,5 graders-målet i Parisavtalen, så kan ikke prosjektet godkjennes.

Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom, sier det er på høy tid at regjeringen begynner å vurdere barns beste i beslutninger om å bygge ut mer fossil energi.

– Alt dette er en vanvittig urettferdig byrde for dagens unge. Nå tar vi kampen for våre rettigheter inn til domstolene, sier Gylver.

Vant ikke fram i Høyesterett i 2020

I 2020 vant ikke miljøorganisasjonene fram i Høyesterett med påstanden om at tildelingen av nye oljefelt i Barentshavet var i strid med Grunnlovens miljøparagraf.

Staten ble frikjent på alle punkter. Greenpeace og Natur og Ungdom tapte saken både i tingretten og i lagmannsretten. Til slutt ble det også tap i Høyesterett.

Retten mener enstemmig at tildelingen av oljelisenser i Barentshavet i 2016 hverken var brudd på Grunnlovens miljøparagraf eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), slik saksøkerne hevdet.

Høyesterett mente Grunnlovens miljøparagraf 112 skal være en «sikkerhetsventil», i tilfelle staten grovt tilsidesetter sine plikter. For det skal terskelen være svært høy, ifølge dommen.

Retten mener det først og fremst er hvis staten ikke setter i verk klimatiltak at paragrafen kan brukes. Dommerne viste til at staten har satt i verk en rekke klimatiltak, og satt seg mål for å få ned utslippene.

– Norge må bidra til energisikkerhet i Europa

– Vi mener at godkjenningene som er gitt ikke strider med Grunnloven. Samtidig er det miljøorganisasjonenes rett å prøve dette for retten, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet.

Han sier at regjeringen har gjort et grundig arbeid for å følge opp Høyesteretts dom.

– Stortinget har ved flere anledninger sluttet seg til regjeringens tilnærming, både generelt gjennom behandlingen av tilleggsmeldingen til energimeldingen og spesifikt ved behandlingen av utbyggingsplanen for Yggdrasil. Nå vurderes eksempelvis både direkte og indirekte utslipp ved behandlingen av hver enkelt utbyggingsplan, sier Bjelland Eriksen.

Han legger til at Norge må bidra til energisikkerhet, og at «oljetillatelsene departementet nå har gitt legger til rette for at Europa har tilgang på energi fra sikre kilder også fremover».

– Hjelper det i kampen mot klimaendringer at Norge stadig åpner nye områder for oljevirksomhet?

– Vi og resten av verden må få opp tempoet i energiomstillingen for å redusere klimautslippene raskere, og Norge har satt ambisiøse mål for både utslippskutt og ny fornybar kraftproduksjon. Regjeringen følger opp våre forpliktelser etter Parisavtalen. Også petroleumsnæringen omfattes av de målene som er satt, sier Bjelland Eirksen.

Klimapolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland synes ikke en omkamp i retten er en god idé.

– Jeg skjønner at klimaaktivistene har et profileringsbehov, men domstolen skal ikke misbrukes som en arena for å profilere politiske saker, sier Halleland.

– Denne saken ble nylig avgjort, og en omkamp vil kun legge beslag på økte kostnader og arbeidskraft uten at man får noe annet utfall. Sist krevde ikke staten saksomkostninger, men jeg forventer at de gjør det denne gangen, sier han.