Statseide Mesta kritiserer Statens vegvesen for manglende klimakrav

Når Alexander Matysiak i veiselskapet Mesta vrir om nøkkelen i den store hjullasteren sin kommer det svart røyk ut av eksosrøret.

Den store kantklippemaskinen går nemlig på diesel. Noen få utslippsfrie elektriske varebiler står til lading foran garasjen når Alexander ruller ut på dagens jobb. Men alle de store maskinene går på diesel.

Går for sakte

I bare 3 av 122 kontrakter på drift og vedlikehold som er utlyst de siste årene har Statens vegvesen stilt konkrete klimakrav, ifølge statseide Mesta. Selskapet ble for 20 år siden skilt ut nettopp fra Statens vegvesen, og er størst i landet på drift og vedlikehold av veier.

– Jeg tenker at det går for sakte – at det er utrolig viktig å gripe fatt i det. Spesielt tunge kjøretøy har et stort utslipp og det er et enormt potensial. Her bør ambisjonene skrus ordentlig opp, sier konsernsjefen i Mesta, Marianne Bergmann Røren.

Hun står inne på et Asfaltverk i Lørenskog og fyller biogass på en stor lastebil fra Mesta.

Biogass lages av matrester, avfall og kloakkslam og bidrar derfor ikke til at det blir mer CO₂ i atmosfæren.

Rett bortenfor står en like stor elektrisk lastebil til lading. Den slipper heller ikke ut CO2 under kjøring.

Vi er verdensmestre på elbiler i Norge, men verkel el-lastebiler eller lastebiler på biogass ser du mange av på veiene.

– Det er ikke mange ennå, men vi er veldig ambisiøse og ønsker å rulle dette ut, sier Bergmann Røren.

Ikke bare laveste pris

Mestas maskiner slapp i fjor ut like mye av klimagassen CO₂ som over 4000 personbiler.

Konsernsjefen er klar på hva som trengs for å endre på dette. Da kan ikke bare laveste pris gjelde.

– Om ikke utslipp vektlegges som kriterium velger vi den billigste løsningen for å kunne vinne anbudene. Per i dag er ikke biogass eller eldrift de billigste løsningene, sier Bergmann Røren.

– Hvorfor kan dere ikke kjøpe en mengde biogassbiler uten at det står i kontraktene?

– Fordi de koster 30 prosent mer enn det en diesel-lastebil koster.

3 av 122 kontrakter

Statens vegvesen har ansvar for de norske riksvegene. Det brukes enorme summer på veg hvert år. Både utbygging og drift medfører store klimautslipp. Faktisk er klimautslippene fra offentlige innkjøp i Norge større enn utslippet fra all veitrafikk.

Statens vegvesen har som mål å redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2030. Dette er i tråd med Norges klimamål under Parisavtalen.

Men når vegvesenet lyser ut kontrakter for drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, har de fram til i fjor svært sjelden stilt klimakrav.

Bare 3 av 122 kontrakter som ble lyst ut av Statens vegvesen fra 2015–2022 inneholdt slike krav, viser en gjennomgang Mesta har gjort. Fylkene stilte klimakrav i bare 2 av 104 tilsvarende kontrakter.

Mange av kontraktene er gyldige i flere år ennå, og kan ikke reforhandles før de utløper.

– En kontrakt varer vanligvis i 5 år og den rigges ved oppstart. Hvis den ikke kan endres under levetiden, så er vi 2031 før den gir lavere utslipp, så her må man gjøre noe, sier Marianne B. Røren i Mesta.

– Best i verden

Statens vegvesen er ikke enig i Mestas beskrivelse.

– Statens vegvesen er veldig opptatt av å stille strenge klimakrav og jeg vil gå så langt som å si at vi er blant dem som er best i verden på å gjøre klimakutt, sier Dag Hoel, fungerende underdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen.

Han viser til at utslippene fra asfaltlegging og ferjedrift har blitt redusert mye fordi klimakutt har blitt lagt vekt på i kontraktene fra 2021.

– Når det gjelder annen veidrift kunnet vi ha kommet lenger, men vi er godt på vei, sier Hoel.

For bare tre uker siden sendte Statens vegvesen ut en pressemelding om at de framover i større grad vil legge vekt på klima og miljø i kontraktene, i tillegg til pris.

– Hvorfor kommer dette først nå?

– Vi ser jo selv også behov for å trappe opp innsatsen vår. Det er alltid rom for forbedring. Vi har hatt klimakrav tidligere også, men vi ønsker å spisse innsatsen ytterligere.

Regjeringen vil skjerpe kravene

Mesta eies av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. Og nettopp dette departementet har ansvar for reglene for offentlige anskaffelser.

I rett før jul i fjor sendte regjeringen på høring et lovforslag om at miljø alltid skal vektlegges med minst 30 prosent i offentlige innkjøp. Også i veiprosjekter

Statens vegvesen likte forslaget dårlig.

«Konsekvensen av et krav om 30 prosent vekt på miljø som tildelingskriterium vil etter Statens vegvesens syn være at samfunnets ressurser ikke benyttes effektivt», skrev Vegvesenet i sitt høringssvar.

Må ta på alvor

NRK har spurt næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) om han mener Statens vegvesen tar klimautfordringene på alvor.

Næringsminister Vestre svarer at han «tror og forventer» at statlige virksomheter, som Vegvesenet, tar klimautfordringene på alvor og ønsker å bidra til at Norge når klimamålene.

– Jeg har besøkt bedrifter over hele landet som leverer varer og tjenester til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige innkjøpere. Hver gang får jeg høre at næringslivet ønsker seg strengere klima- og miljøkrav. Derfor vil vi gjøre slike krav til en naturlig del av alle anskaffelser som gjennomføres, skriver Vestre i en e-post.

Mesta ikke imponert

Mestasjefen er ferdig med å fylle biogass på lastebilen i Lørenskog. Hun er klar på at for å få flere fyllestasjoner og flere utslippsfrie lastebiler på veiene, så må klimakravene skjerpes.

– Det er ikke akkurat en ny problemstilling at vi må redusere klimautslippene. Hva tenker du om at dette kommer fra Statens vegvesen først nå?

– Det er i hvert fall bra at det blir satt fokus på det nå, for å si det litt diplomatisk.

– Hadde det ikke vært like greit å slippe miljøkravene?

– Nei, er du gal! Der er jeg klinkende klar – vi må jo gjøre noe. Det kommer til å bli veldig mye dyrere hvis vi ikke gjøre noe med de utslippene vi har. Se bare på hva ekstremvær gjør med veiene. Det blir dyrere og dyrere hvis vi ikke gjøre noe med det, sier Marianne Bergmann Røren.