Hopp til innhold

Mer hat på nettet etter terror og flyktningkrise

Dramatiske hendelser gjør at flere hamrer løs på tastaturet på grunn av engasjement, mener forsker. Nå trapper politiet opp kampen mot nett-trollene med egen Facebook-patrulje.

Hatefull ytring

Denne Facebook-kommentaren er et eksempel på et ytring som kan oppfattes som en trussel. Med hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres etnisitet, religion, legning eller nedsatte funksjonsevne.

Foto: Skjermdump

Karoline Andrea Ihlebæk

Karoline Andre Ihlebæk forsker på offentlig debatt og sosiale medier. Hun tror mange skriver innlegg når de blir ekstra engasjert.

Foto: Universitetet i Oslo

Mandag pågrep politiet i Rogaland en mann for et innlegg han skrev på Facebook, og onsdag startet rettssaken mot en 35 år gammel mann som skrev om nedslakting av jødiske spedbarn på nettet.

Kommentarer og innlegg blir grovere, og særlig hendelser som terroren i Paris og flyktningkrisen gjør at folk kaster seg over tastaturet, mener postdoktor Karoline Andrea Ihlebæk ved Universitetet i Oslo.

– Det vekker engasjement i folk, og når folk deltar i offentlig debatt med mye følelser, kan det føre til hatefulle ytringer, sier Ihlebæk.

Startet nettpatrulje

Denne måneden startet Kripos en nettpatrulje på Facebook hvor de ber om tips fra publikum som ser upassende innlegg i sosiale medier. De ønsker også mer tilstedeværelse der folk er.

– Vi opprettet siden for å ta litt plass på internett. Nordmenns nettbruk øker, og en del av diskusjonene som tidligere foregikk ute i det virkelige livet har flyttet seg inn på nett, sier politioverbetjent Yngvar Joensen i Kripos.

Kripos sin nettpatrulje

Kripos har opprettet en egen nettpatrulje hvor de svarer på spørsmål fra brukere på Facebook.

Foto: Skjermdump

De har fått god respons på siden, og Joensen tolker det som et tegn på at de fleste er fornøyd med mer tilstedeværelse fra politiet.

– Vi får inn tips på tipsportalen vår hver dag, og det strekker seg fra personer som føler seg krenket til konkrete tilfeller av radikalisering som kan knyttes til voldelige handlinger, fortsetter Joensen.

Begrenser ikke ytringsfriheten

Anine Kierulf

Anine Kierulf tror politiet i større grad vil prioritere denne typen saker, når tema får mer oppmerksomhet.

Foto: UiO

Hatefulle ytringer kan straffes med fengsel på inntil tre år. Anine Kierulf ved Norsk senter for menneskerettigheter mener det er riktig å anmelde personer som skriver slike innlegg for å få bedre oversikt over hvor stort problemet faktisk er.

Hun mener ikke at loven setter begrensninger for ytringsfriheten.

– Det skal en del til for å overtre disse paragrafene, og saklig ikke hatefull samfunnskritikk vil uansett være lovlig, sier Kierulf.

Anmelder enkeltpersoner

Rune Berglund Steen

Leder for Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen har anmeldt flere personer som har kommet med hatefulle ytringer.

Foto: Sana El Morabit

Antirasistisk senter har anmeldt flere enkeltpersoner de mener har skrevet hatefulle ytringer på nett. Leder Rune Berglund Steen ser på samme måte som Ihlebæk at terror og flyktningkrisen kan få folk til å ytre seg særlig hatefullt.

– Det er ingen tvil om at det er flere hatefulle ytringer, spesielt av direkte voldelig karakter de siste par årene. Det er en del mennesker som mister kontrollen og hatet kommer ut, sier Steen.

Han mener særlig muslimer og jøder ofte blir ofre for de verste uttalelsene. Til tross for Kripos' nye nettsatsing etterlyser Berglund Steen økt prioritering av feltet fra nasjonalt hold.

– Det er ikke greit at folk sitter og sier at de ønsker å drepe andre mennesker på sosiale medier.

AKTUELT NÅ