Mener politifolk er usikre på nye narkoregler

Hopp til innhold

Politikerne har ikke klart å bli enige om en ny narkotikapolitikk, likevel har mye endret seg på gata.

Årsaken er tre høyesterettsdommer som ble avsagt i april. Nå sier politifolk at de ikke lenger vet hvilke regler som gjelder.

Ifølge Høyesterettsdommene skal ikke lenger rusavhengige straffes for å oppbevare mindre mengder narkotika til eget bruk. Som følge av dommene gikk Riksadvokaten ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai. De beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som blir tatt med narkotika. Dette har skapt usikkerhet.

Politiets Fellesforbund mener retningslinjene er uklare og sier politiet nå ikke vet hva de skal gjøre.

Færre blir tatt

Ifølge tall fra Riksadvokaten er det gitt langt færre bøter for bruk og besittelse av narkotika i vår enn tidligere. I vår har politiet på landsbasis bare gitt 451 bøter for narkotikaovertredelser. Våren 2018 ble det skrevet ut 2245 narkotikabøter.

Les også: Kraftig nedgang: Politiet har bare gitt 451 bøter for narkotika på landsbasis

Samtidig har hverdagen for politiet på mange måter endret seg. En endring mange av dem advarer mot.

– Man vet rett og slett ikke hva man skal gjøre nå for å forebygge overfor ungdom og det er ganske fortvilende, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund.

Hun mener dette er alvorlig.

– Konsekvensen er at ungdom i større grad nå tror at narkotika er lovlig. Man ser mye mer åpenbar bruk av narkotika blant ungdom og færre får det helsetilbudet og den hjelpen de burde fått.

– Hva ender man opp med å gjøre?

– Man ender opp med å snu ryggen til og gjøre noe annet fordi man er redd for å gjøre feil.

Hun sier politiet ikke tar sjansen på å gjøre noe fordi de er redde for å bli anmeldt eller henges ut i sosiale medier.

Usikker på hvem som kan ransakes

Også politijuristene har problemer med å tolke Riksadvokatens retningslinjer. De skal blant annet avgjøre om politiet ute i felt kan gå til aksjon.

– Tilbakemeldingene vi får fra medlemmene våre er at flere opplever det som krevende å vite hvor grensen går, sier Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene.

Han sier politiet ikke lenger vet når de kan gripe inn.

– Da snakker vi om ransaking blant annet?

– Ja, ransaking, urinprøvetaking, kroppslige undersøkelser også videre, sier Skjold-Frykholm.

– Hva ender man opp med å gjøre nå?

– Ingen ting, sier han.

Han advarer mot utviklingen.

– Vi snakker om organisert kriminalitet og bakmenn, kjøp og salg så jeg synes det er en veldig trist utvikling.

Han mener politikerne må avklare hva som er lov og ikke lov.

– Litt rart

– Jeg skjønner jo at jeg må bruke enda mer tid og energi på å fortelle politiet hva som er gjeldende rett og hva jeg forventer at de gjør – og ikke gjør, sier Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

Han mener at han allerede har brukt mye tid på dette det siste året.

– Så jeg synes det er litt rart, sier han.