Quick-saken: – Feilene førte til at man stoppet å lete etter fem mulige mordere

– Bergwall ble dømt for åtte mord, og senere frikjent for for alle. Det er oppsiktsvekkende. Arbeidet har forårsaket stor skade, blant annet ved å villede pårørende, men også fordi man stanset jakten på minst fem mulige gjerningspersoner, sier Daniel Tarschys, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Den nå 65 år gamle Sture Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatrisk behandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet. Senere ble han dømt for åtte av drapene, deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik på 1980-tallet.

I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senere frikjent for samtlige drap.

– Sa stort sett ting som var feil

Fredag la den regjeringsoppnevnte Bergwall-kommisjonen fram en 700 sider lang rapport, der man har forsøkt å finne svar på hvordan «alle» kunne ta så feil.

Rapporten konkluderer med at svensk psykiatri sviktet ved å lede Bergwall til å tilstå en rekke drap han ikke hadde begått, at påtalemyndigheten underslo hvor svake bevisene mot ham var, og at forsvarerne ikke gjorde jobben sin.

Tarschys mener det er flere momenter som i ettertid gjør at det virker oppsiktsvekkende at Quick ble dømt for drap.

– For det første var han aldri mistenkt, eller en del av etterforskningen, i noen av sakene - før han selv begynte å snakke.

– I tillegg var opplysningene han kom med i de første avhørene stort sett feil. Da ble etterforsket foret med en forklaring om at dette var helt normalt av psykiaterne, sier Tarschys.

Han sier den rapporten konkluderer med at det ikke er grunn til å stille spørsmål ved frifinnelsene, til tross for at denne vurderingen i utgangspunktet ikke var en del av kommisjonens mandat.

– Viktig med norsk medvirkning

Den norske juristen Tor Langbach, som tidligere har ledet Domstoladministrasjonen, har medvirket til den svenske rapporten.Tarschys påpeker at det norske samarbeidet har vært viktig, ettersom tre av drapene Bergwall ble dømt for skjedde i Norge.

Det pågår nå også en omfattende undersøkelse på norsk side, for å finne ut hva som gikk galt i Bergwall-saken.

Den norske Kripos-veteranen Håvard Aksnes, som også har blitt intervjuet av den svenske kommisjonen, sier til NRK i dag at norsk politi burde vært langt mer kritiske til det Bergwall fortalte.

– Jeg burde tatt sterkere til orde for at vi fikk skikkelig innsikt i hvilke fakta han fikk gjennom terapien og hvordan hans fortellinger om drap vokste frem, sier Aksnes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ingen systemfeil

Til tross for at den ferske rapporten peker på mangler ved arbeidet til påtalemyndighet, domstol og psykiatere, konkluderes det ikke med at det har blitt begått omfattende systemsvikt.

Tarschys sier feilene først og fremst har blitt begått av en liten gruppe personer, som jobbet tett på Quick-saken over en periode på ni år. I denne gruppen var det både etterforskere, forsvarere og psykiatere.

– Den normale balansen var ikke der, i og med at Bergwall ville bli dømt. Hans forsvarere jobbet for dette, men burde ha fulgt et nøytralitetsprinsipp, og gjort mer for å ettergå opplysningene, sier Tarschys.

Skuffet forsvarer

Claes Borgström, som var Bergwalls forsvarer i fire av sakene der han ble dømt for drap, er svært skuffet over granskingskommisjonens rapport.

– Det som forelå under rettssaken ledet til fellende dommer som det ikke var grunn til å stille spørsmål ved, sa han før rapporten ble lagt frem.

Borgström vil ikke være med på at han selv og Bergwalls øvrige forsvarere var passive.

– Jeg stilte spørsmål både ved psykologen, etterforskningsledelsen og Bergwall selv. Jeg hadde fått instruksjoner av min klient om å gjøre dette, for at ingen skulle tro at det var en falsk tilståelse, sier han.

Skuffet bror

Lederen i den svenske advokatforeningen, Anne Ramberg, har derimot forståelse for kritikken som rettes mot forsvarerne. Hun understreker samtidig at forsvarere ikke kan stille spørsmål ved klientens versjon av hendelsene, i dette tilfellet Bergwalls tilståelse av drap

Granskingskommisjonen hevder altså ikke at det var systemsvikt som ledet til drapsdommene, noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var et helt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han.