Medisinmangelen har aldri vært større – 650.000 nordmenn kan bli rammet

Hylle 7,08 er helt tom på Apotek 1 Sfinxsen. Der skal det vanligvis ligge flere esker med hjertemedisin.

– Hvis du står på faste medisiner, bør du komme på apoteket i hvert fall en uke før du går tom, sier apoteker Yemi Awoyemi til NRK.

Medisinmangelen har aldri vært så stor som den er nå i år. Til nå har legemiddelfirmaer allerede rapportert inn 925 mangler, mens det i fjor var 684 mangler totalt.

Nå frykter helsemyndighetene at situasjonen kan forverres rundt brexit.

650.000 pasienter kan bli rammet

Når medisiner ikke er på lager, må pasienten enten få en annen tilsvarende medisin, eller gå over til en annen behandling. Flere av dem som får tilsvarende medisiner, får også pakninger fra utlandet med andre språk som kan føre til feil og misforståelser.

Apotekforeningen har beregnet at så mange som 650.000 pasienter kan bli rammet av medisinmangelen i år.

• Les også: Hvorfor er medisinmangel et økende problem?

I dialog med apotek og legemiddelindustrien

Helseminister Bent Høie kalte onsdag bransjen inn til et møte for å diskutere hvordan de raskt kan bedre situasjonen.

Etter møtet trekker helseministeren frem to tiltak som han mener kan iverksettes umiddelbart.

For det første, mener Høie, skal det vurderes tiltak for å skaffe alternativer for medisiner som ofte mangler.

– Det andre er å se på muligheten for at legemiddelverket kan bruke apotekenes oversikt over hva som finnes på lager når man er i en mangelsituasjon.

Tollmurer gjør det vanskelig

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, forteller til NRK at store endringer i den internasjonale legemiddelindustrien gjør at produksjonen flyttes til India og Kina. Ved det minste lille uhell, får legemiddelindustrien problemer med å levere.

I et intervju med Dagsrevyen i juni, fortalte Madsen det særlig er to ting som bekymrer Legemiddelverket.

– Det ene er tollmurer som gjør at det blir vanskelig å få legemidler fra Irland, som jo er en storprodusent av legemidler for Europa.

– Det andre er at Storbritannia ikke lenger kan hjelpe oss like raskt som før med medisiner når vi har en mangelsituasjon i Norge, sa Madsen.

Føler stort ansvar

Veronika Barrabes, styreleder i Legemiddelindustrien, forteller at de føler et stort ansvar for at situasjonen har blitt som den har blitt.

– Vi kjenner på et stort ansvar, og det er derfor vi daglig jobber med å løse de manglene som oppstår.

Barrabes forteller at legemiddelindustrien har ett ønske, og det er at alle pasienter skal få de medisinene de trenger.

I et intervju i juni fortalte Legemiddelindustrien til NRK at de er rustet for tollutfordringer, og at de har jobbet i flere år med å forbedre forenklet tilgang på legemidler produsert i et eventuelt Storbritannia utenfor EU.

Foreløpig dato for brexit er 31. oktober.