Medisinmangel-ingressbilde

Rekordstor medisinmangel: Ekspertene er i ferd med å miste oversikten

Aldri før har så mange medisiner manglet på norske apotek og sykehus. Hvorfor er det slik? Og hva kan vi gjøre med det?

Se for deg at et lite barn får i seg mors jerntabletter. Det er livsfarlig for barnet.

Tre tabletter kan være nok til alvorlig forgiftning, og barnet kan trenge medisinen Desferal for å overleve.

Men i det siste har den vært vanskelig å få tak i.

I Norge har det blitt et stort problem at medisiner ikke blir levert til apotek og sykehus som normalt.

I 2008 ble det registrert 34 tilfeller av medisinmangel. I 2018 var tallet 684.

På et lite kontor ved Oslo universitetssykehus sitter Norges fremste eksperter på medisinmangel. De jobber på spreng for å sikre at nordmenn får medisinene sine.

Kontoret til Anne Markestad
Foto: Henrik Bøe / NRK

Grunn til bekymring

2019 er et nytt rekordår, med mer enn 1.200 tilfeller av medisinmangel.

Det er omtrent dobbelt så mange som i 2018.

– Nå har det blitt så mange mangler at jeg i perioder mister oversikten over alle manglene, sier leder for Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap, Anne Markestad.

Hun frykter at det skal bli så mange tilfeller at de overser noen av dem. Det kan bli alvorlig. I verste fall får ikke pasienter behandlingen de trenger.

Sammen med Legemiddelverket prøver de å finne andre løsninger når de ikke får tak i medisiner.

Anne Markestad, farmasøyt og leder for mangelsenteret ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål

BEKYMRET: Anne Markestad leder avdelingen som følger med på medisinmangel i Norge.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Hvis det er mulig, foreslår de andre medisiner som fungerer like bra. Ofte skaffer de medisiner fra utlandet. Men av og til er det helt tomt. Og noen medisiner har ingen alternativer.

Da må de velge mellom pasienter, og dette har allerede skjedd flere ganger. I eksempelet med barnet som har fått i seg jerntabletter, kan en ung pasient bli prioritert foran en eldre.

500 000 pasienter har blitt rammet av medisinmangel de siste to årene, ifølge Legemiddelverket. Noen drar til utlandet for å hamstre hjertemedisin. Enkelte fastleger kaller situasjonen håpløs, og har sitt eget nødlager.

Men hvorfor mangler vi medisiner? Og hva kan vi gjøre med det?

Årsak 1 – Mye kan skje på reiseveien

Dette er en livsviktig medisin. Den hjelper pasienter som har gjennomført transplantasjon.

Men den har en lang reisevei fra stedet den blir produsert til den når norske pasienter.

Det kan skape problemer.

Virkestoffet produseres i Japan.

Så fraktes det med containerskip til produsentens fabrikk i Irland.

På fabrikken i Irland lages tabletter og væsker, og den ferdige medisinen pakkes i esker.

Deretter blir eskene fraktet i container på en lastebil til et mellomlager i Belgia.

Her blir medisinen pakket om.

I en annen lastebil blir eskene kjørt til en forhandler i Danmark.

Derfra blir medisinen kjørt ut til norske apotek og sykehus.

Hvorfor fører dette til medisinmangel?

Mye kan gå galt på den lange reiseveien. En av de vanligste årsakene til medisinmangel er problemer i fabrikkene som lager virkestoffene i medisinen. Fabrikkene kan bli forurenset av bakterier, eller det kan oppstå branner.

Ulykker kan også oppstå under transport. En ferdig medisin består ofte av deler fra flere land og verdensdeler. Dermed kan det bli mangel på medisinen selv om det bare er i ett av leddene at noe går galt.

Ofte får vi ikke vite om ulykker i fabrikker eller andre hendelser som kan gi et negativt inntrykk av produsenten. En fabrikk i Kina ble for eksempel rammet av brann i 2016. Det tok et halvt år før myndighetene i Norge fikk vite at brannen var årsak til mangel på en medisin.

Årsak 2 – Vanlige medisiner er lite lukrative

Produsenter har patent på nye medisiner i maksimalt 20 år.

I denne perioden kan de ta seg godt betalt for medisinen, og tjene inn det det koster å lage den.

Når patenten er gått ut, kan andre lage kopimedisiner med det samme virkestoffet.

Da er ikke medisinen like lønnsom lenger.

Lavere kvalitet

De fleste medisinene vi bruker er ikke lenger beskyttet av patent. Prisene presses kraftig, og produsentene tjener mindre.

Det fører til at det brukes mindre penger på stedene medisinene lages, noe som igjen kan gå utover kvaliteten.

Både EU og USA har strenge regler. Oppdages det at kvaliteten er for dårlig, kan de trekke tilbake tillatelsen til å selge medisinene her. Dermed kan medisinen forsvinne fra apotekhyllene.

Når de store selskapene tjener mindre, selges rettighetene noen ganger til mindre selskaper. De har ofte lavere produksjonskapasitet, og kan få problemer med å levere.

Årsak 3 – Sammenslåinger, oppkjøp og hemmelighold

Norge har nesten ingen egenproduksjon av medisiner. Virkestoffene til medisinene produseres i stor grad i India og Kina, fordi de har klart å presse prisene ned.

Mange medisiner har bare to eller tre råvareleverandører. Årsaken er oppkjøp og sammenslåinger. De store selskapene får mer kontroll.

Ofte holder legemiddelfirmaene det hemmelig hvor råvarene kommer fra.

– Vi vet veldig lite

Når det er få som leverer råvaren til medisinen, og man ikke vet hvor den kommer fra, blir situasjonen sårbar. Dersom én råvareleverandør får problemer, kan hele verdensmarkedet falle sammen.

På grunn av hemmelighold er det vanskelig å forutse hvor store konsekvenser dette får, og hvilke medisiner som blir rammet.

– Vi vet veldig lite. Vi har oversikt over hva som ligger på lager hos grossisten som sykehusene har avtale med. Men vi vet ikke hva leverandøren har på lager, sier Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap.

– Vi vet ikke hva de snart får inn på lager. Og hverken vi eller Legemiddelverket har oversikt over hvor råvarene til mange medisiner produseres.

Hva kan vi gjøre?

Medisinmangel er et økende problem i hele verden. Derfor er det begrenset hvor mye vi kan løse i Norge. Men noe kan vi gjøre, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Samarbeid med andre land

Vi kan inngå forpliktende avtaler med andre europeiske land, slik at vi hjelper hverandre i en krisesituasjon.

Fylle opp lageret

Vi kan kjøpe oss tid ved å ha flere av de livsviktige medisinene på lager i Norge. Dermed kan vi være sikret medisiner i noen uker eller måneder.

Sykehus kan lage medisinene

Europeiske sykehus kan starte egne legemiddelfirma. Dermed sikrer de produksjon av medisinene de trenger. Dette har store sykehus i USA gjort.

Fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, synes særlig det siste forslaget er interessant.

– Det kan løse flere problemer. Sykehusene vil da sannsynligvis få bedre og mer stabile leveranser. Samtidig blir dette selskapet en konkurrent til resten av industrien.

– Det å kunne levere må bli et skikkelig konkurransefortrinn. Det kan en slik løsning bidra til, sier Madsen.

OPPDATERT: Saken ble først publisert i mai 2019. Den er oppdatert i desember med nye tall for året.