Hopp til innhold

Norske «Håkon» måtte oppgi drømmen om å fly jagerfly fordi mor er russisk

«Håkon» hadde startet på utdanningen for å bli jagerflyger. Men så kom beskjeden: Russland kan bruke din russiskfødte mor som pressmiddel, og han fikk ikke sikkerhetsklarering.

Klarering jagerfly

«Håkon» drømte om å bli jagerflyger, men har foreløpig måttet gi opp, fordi mor er fra Russland.

Foto: Esben Holm

Interessegruppe frykter invasjonen går utover rettssikkerheten til de med russisk tilknytning i Norge.

«Håkon» er i starten av 20 årene, og studerer nå i Tromsø. Han har ikke gitt opp drømmen om å bli jagerflyger, selv om det ser mørkt ut. Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM har vært klare i sitt avslag på å gi ham sikkerhetsklarering for å fly jagerfly for NATO og det norske forsvaret.

I avslaget fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM står det i klartekst: «NSM kan ikke utelukke at (hans navn, red.anm.), dersom han blir klarert, vil bli forsøkt tilnærmet av russisk etterretning».

Avslaget

Her er avslaget fra NSM, fra september i fjor.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

«Håkon» ønsker ikke at vi bruker hans navn, på grunn av krigen i Ukraina. Hans russiske familiebakgrunn er ikke noe han er stolt over, spesielt i disse dager. Den skaper kun problemer for ham, og har gjort at hans barndomsdrøm om å bli jagerflyger for Norge har krasjlandet.

Har besteforeldre i Russland

«Håkon» er født i Norge, har et norsk navn, og har norsk far. Men moren er født i Russland. Avslaget på sikkerhetsklarering skyldes hennes familiebakgrunn, og at hun ifølge NSM kan bli uttatt for press fra russisk etterretning, blant annet fordi hun har foreldre som fortsatt bor i Russland.

Avslaget er fordi det er fare for at moren din kan bli utsatt for press fra russisk etterretning og så utøve et press på deg, kan det ikke være noe i det?

Jeg skjønner jo at det er fare for det, men moren min flyttet til Norge når hun var 16 år. Hun har vært her i 26 år. Hun reiste jo fra Russland til Norge fordi hun ville komme seg bort fra Russland. Hun har nesten ingen kontakt med de der borte og tilhørigheten er jo nærmest ikke-eksisterende. Men jeg og min mor er klar over risikoen og konsekvensene, og jeg vet at moren min ikke ville satt meg i en slik situasjon hvis det skulle oppstå, sier han.

Hva tenker du om Russlands krigføring nå?

Jeg fordømmer den minst like mye som alle andre. Hadde jeg fått beskjed så hadde jeg vært med i krigen mot Russland nå. Jeg støtter ikke noe av det Russland har gjort, sier han.

Begrunnelse klarering

I begrunnelsen fra NSM legges det vekt på at han er kjent for russiske myndigheter, som er et høyrisikoland.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Mange sikkerhetsklarerte med russisk tilknytning

Sikkerhetsklarering kreves for at en person skal kunne ha tilgang til informasjon gradert etter sikkerhetsloven. Sikkerhetsklarering blir bare vurdert hvis vedkommende har tjenstlige behov for å ha tilgang til dette.

Det er mange jobber i Norge det er krav om sikkerhetsklarering. I forsvaret, politiet, og i noen departementer for eksempel. Men også de som jobber med beredskap i en kommune, eller i forsvarsindustri eller med sensitiv teknologi som er viktig for forsvar av landet kan trenge sikkerhetsklarering.

NRK har spurt Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, som er stedet du anker til hvis du får avslag på sikkerhetsklarering, om hvor mange med russisk tilknytning det er i Norge, og som har sikkerhetsklarering. NSM svarer at det vil de ikke opplyse om, for det kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser.

Men NRK har fra sikre kilder at det er flere enn hundre personer i Norge som har en russisk bakgrunn eller tilknytning, og som er sikkerhetsklarert.

I 2021 behandlet klareringsmyndighetene ca. 29 500 forespørsler om klarering. I overkant av 300 personer ble nektet klarering, opplyser NSM til NRK.

Hvor mange av de med avslag som har russisk tilknytning, vet vi ikke.

Jeg håper jo at klareringsmyndighetene tenker på at dette er mennesker

Frode Nilsen er talsmann for «Gruppen av militært tilsatte med klareringsutfordringer». Han sier gruppen jevnlig blir kontaktet av personer som reagerer på at de har mistet sikkerhetsklareringen, både i statlig og privat sektor.

Han mener klarerings-praksisen ble strammet kraftig inn fra 2014, etter Russlands annektering av Krim og innblanding i Øst-Ukraina. Men den strengere praksisen gjaldt ikke bare borgere med russisk tilknytning, sier han.

Russlands invasjon av Ukraina kan gjøre det svært vanskelig for nordmenn med russisk tilknytning, frykter han.

Jeg håper jo at klareringsmyndighetene tenker på at dette er mennesker, og at man ikke drar med seg regimefokuset inn i klareringssaker. Og at de som har en russisk tilknytning ikke vil oppleve en ytterligere stigmatisering på grunn av et regime som de ikke har noen sympati med, sier Nilsen.

Frode Nilsen klarering

Frode Nilsen leder interessegruppen for de med klareringsutfordringer.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Han mener at NSM i mange klareringssaker gjør en mangelfull individuell vurdering. Klareringen skal ifølge loven vurdere forhold rundt den enkeltes pålitelighet, dømmekraft og lojalitet.

Vi mener at det er en overvekt av landvurdering, altså hvilket land man har tilknytning til. Det veier mye tyngre enn den enkeltes lojalitet, dømmekraft og pålitelighet. Det overskygger hovedpersonen som skal klareres, mener Nilsen.

NSM: – russisk etterretning kan få tilgang til informasjon

Seksjonssjef Sylvia Kregnes i NSM sier generelt at endringer i den sikkerhetspolitiske situasjon kan ha betydning for hvordan klareringsmyndighetene vurderer enkeltsaker.

Er det sånn at uansett om en person har høy bevissthet om sikkerhet, har gode personlige egenskaper og det ikke er noe klanderverdig med den personen, så kan han likevel nektes klarering på grunn av tilknytning til for eksempel Russland?

– Det fremgår av PST sin trusselvurdering for 2022 at russisk etterretning er aktive i Norge og forsøker å rekruttere mennesker. Og at de kan benytte press for å oppnå målet sitt. I enkelte saker så er det forhold rundt ikke nødvendigvis den som skal klareres, men på ektefelle, samboere eller barn som fremmed etterretning kan utnytte. Så svaret på spørsmålet er ja, det er enkelte saker der faren for at russisk etterretning kan få tilgang til informasjon som kan skade rikets sikkerhet så stor at klarering ikke kan gis.

– Selv om personen som skal klareres er «hel ved» ellers?

– Ja, det er korrekt. Og vi har full forståelse for at det oppleves som for strengt, men det er helt nødvendig.

Seksjonssjef Sylvia Kregnes i NSM

Seksjonssjef Sylvia Kregnes i NSM.

Foto: Ragnar Gulseth Berge / NRK

– Det var vanvittig stigmatiserende

NRK har intervjuet en mann ansatt i et av departementene der han jobbet med Russland. Han har russisk kone og de har vært gift i 16 år. Han opplevde at en sikkerhetsklarering han hadde hatt i svært mange år, ble trukket tilbake uten annen begrunnelse enn at han hadde russisk ektefelle. Han klaget, og etter mange år fikk han en klarering tilbake, men med vilkår om at han blant annet ikke skulle jobbe med Russland-saker. Han ønsker ikke at NRK bruker hans navn.

– Det var vanvittig stigmatiserende det jeg opplevde, sier han i dag.

– Forstår du at man må være streng når det gjelder nordmenns sikkerhetsklarering når man har en relasjon til russere?

– Ja absolutt. Man må ha en veldig streng forvaltningspraksis. Men dette blir en balansegang mellom hensyn til rikets sikkerhet, og rettsvernet til den enkelte. Det er bekymringsfullt når NSM bruker enorme ressurser på å «avskilte» personer som det neppe hefter noe risiko ved.

Han mener klareringsmyndigheten i mange saker ikke tar seg bryet med å gjennomføre sikkerhetssamtaler eller å sjekke referanser, noe de åpenbart har plikt til for å opplyse saken så godt som mulig både til gunst og ugunst for den det gjelder, sier han.

Og når de gjør så mange feil både i saksbehandlingen og rettsanvendelsen som i min sak, må man jo undre seg over om klareringsmyndigheten har nødvendig kompetanse til å forvalte dette regelverket, og om de finner de personene som utgjør en sikkerhetsrisiko. Og at man rett og slett gir klarering til de som ikke bør ha det, sier han til NRK.

NSM svarer at hver enkelt sak skal gjennomgå en individuell helhetsvurdering. I vurderingene inngår den sikkerhetspolitiske situasjonen som en av flere faktorer.

«Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men understreker viktigheten av at rettssikkerhetsgarantier blir ivaretatt, og at det er bra at det er gode kontrollmekanismer som domstolene og EOS-utvalget» skriver NSM i en e-post til NRK.

Han og moren sa fra seg russisk statsborgerskap

I Tromsø har ikke «Håkon» gitt opp drømmen om å fly jagerfly i det norske forsvaret. Han har hatt dobbelt norsk og russisk statsborgerskap fra han var barn av, for å slippe å søke visum hver gang han besøkte Russland som liten.

Drømmen om å bli jagerflyger ble knust

For å få klarering sa han og moren fra seg sitt russiske statsborgerskap.

Foto: Dan Henrik Klausen

For å få klarering sa han og moren fra seg sitt russiske statsborgerskap i 2021, før han begynte på flygerutdanning i forsvaret. Han sier han og moren nå ikke har noen russisk tilknytning i det hele tatt. Han snakker heller ikke russisk. Han vurderer sammen med advokat å ta saken inn for retten.

Jeg synes det er feil at de ikke har lagt vekt på den individuelle begrunnelsen min. De har bare tenkt på moren min, og at hun har foreldre i Russland, sier «Håkon».

Begge besteforeldrene, som han ikke har sett på 10 år, bor i Russland. Men landet bestefar og bestemor er født i og vokst opp i, heter Ukraina.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ