Huset gikk med i raset: – Nå har vi mistet alt vi eier

Klærne fra i går, jakka som hang i gangen, lue, votter, lommeboka. Det var det eneste hun fikk med seg ut av huset da hun måtte flykte.

– Jeg tenkte jo ikke at jeg aldri skulle tilbake. Jeg tenker jo på nå at jeg kanskje kunne tatt med meg noe mer da, sier Kristin Hellesø-Knutsen med fortvilelse i stemmen.

Klokken 04 om natten våknet hun, tenåringssønnen og hunden av buldring. De så at massene utenfor i hagen hadde sunket sammen i et stort djup.

Først var det ingen i gatene. Bare helt mørkt. Ingen alarmer.

– Jeg tenkte at dette må være en drøm, så vi må gå tilbake og se. Var det riktig det vi så? For jeg har aldri sett sånt juv før. Så da vi gikk litt tilbake igjen, kom de flere naboer bort til oss. Da kalibrerte vi med hverandre. Er det riktig, er det et sånt svært hull der borte? Og ja, det var det, sier Hellesø-Knutsen.

Så kom det flere naboer etter hvert. Noen hadde sett at noen hoppe ut fra andre etasje på en bolig. Så begynte det å versere rykter om hvilke hus som hadde gått ned i juvet.

– Vi mista ingen på veien. De som var hjemme tror jeg vi klarte å få med oss, de som bor i gata vår.

Gå til venstre!

Hellesø-Knutsen forteller at hun begynte å ringe folk, ringe naboer, men fikk ikke svar. Hun ringte politiet som sa de bare måtte komme seg vekk. Hun ringte moren sin som bor i samme område.

– Jeg sa til henne, du må gå til venstre og ikke til høyre, for der er det svære juvet.

Nabohuset på andre siden av garasjen til Hellesø-Knutsen var borte, det hadde falt ned i juvet.

– Jeg håper og tror de var på ferie. Jeg har ikke fått tak i dem så jeg vet ikke. Men det så ut som de var på ferie i går i hvert fall.

Det var mørkt og kaldt da de kom seg inn på kommunehuset i sentrum. Strømmen hadde gått. Ingen hadde munnbind.

Etter at de ble registrert av politiet fikk de dra til Hellesø-Knutsens tante som bor i samme kommune.

Nystulia, Gjerdrum

Det røde feltet markerer området i Nystulia som er tatt av ras så langt.

Mistet alt de eier

Først da begynte det å pipe i telefonen hennes. Det var alarmen på Volvoen. Garasjen var i bevegelse utfor skredet, som fortsatte.

Så fikk hun melding fra en nabo som hadde sett en video av at også hennes hus raste utfor.

– Vi har bodd der ett år, og var akkurat ferdig med å pusse opp. Hadde det kjempefint. Der skulle vi bo! Nå har vi mistet alt vi eier. Så det er kanskje mulig å regne ut hvordan vi har det, sier Hellesø-Knutsen.

Siri Kjærstad

Huset der Siri Kjærstad bor står på kanten av skrenten der raser har gått.

Foto: Ragna Kristine Sandholt / NRK

På Olavsgaard Hotell er Siri Kjærstad. Hun er også evakuert.

– Så kom moren min og skriker løp, løp. Så ser vi bare svart og at huset nedenfor oss er borte. Da er det bare å få på seg klær og løpe ut. Så ser vi også flere hus rase når vi er på vei ut. Det er jo sånn man bare ser på film, sier Kjærstad.

Familien hennes våknet av raset. Hun forteller at huset deres ser ut til å stå ennå, men at det er på vei utfor skrenten.

– Vi tenker at vi ikke ser noe mer til det. Alt er helt uvirkelig.

Hus som henger i luften

Sven Olav Larsen og kona bor i Nystulia 44. Også de er blant de evakuerte.

– Da jeg tittet ut så jeg ned i et stort dyp, og skjønte at vi måtte ut. Huset sto der da vi dro, men er nok ikke der nå, ser det ut til, forteller han.

En annen av de evakuerte er Olav Gjerdingen, som bor omtrent 150 meter fra rasområdet. Han og kona ble vekket av politiet like etter klokken 05 og bedt om å komme seg unna så fort som mulig:

– Vi snakket med mange som var på stedet, og det er visst flere hus som henger i luften. Da vi kom til kommunehuset var det en person som var helt gjørmete etter å ha blitt tatt av raset, men han hadde ingen fysiske skader.

Jenny Mikkelsen bor rett ved raset og fikk filmet deler av det:

– Det jeg så var flere hus som hadde rast, og noen biler der nede. Det var helt forferdelig å se på. Alt lå oppå hverandre, det var vanskelig å se hva som var hva. Alt hadde bare rast sammen i en stor masse.

Trodde det var snørydding

– Det var ingen høy lyd. Det var en lav buldring, en sånn merkelig klaprende lyd i huset. Når det synker inn etterpå så var det egentlig en veldig fæl lyd. Men alle tolket det til å være snørydding, forteller Øystein Gjerdrum.

Han passet sine tre barnebarn på åtte, ti og tolv år da skredet gikk. Huset tilhører datteren som var på jobb. Få meter unna huset kunne Gjerdrum se langt ned i krateret på takene til nabohusene.

Alle kom de seg trygt av gårde med busser som var kjørt ut for å evakuere beboerne i området. Gjerdrum skryter av redningsarbeidet, som han sier gikk både fort og smidig.

Lindy Paulsen og Eva Lillo Larsen

Eva Lillo Larsen og mannen Lindy Paulsen bor like ved der skredet gikk. Nå er de evakuert til Olavsgaard hotell.

Foto: NRK

Fikk bare med oss det vi sto i

– Det var så uvirkelig. Jeg tok på meg hodelykt og gikk bortover, da så jeg bare et svært hull i bakken og mange hus var borte.

Det forteller Lindy Paulsen. NRK møter ham og Eva Lillo Larsen og hunden deres på Olavsgaard hotell. Der er det i ferd med å fylles opp med evakuerte.

– Det var dramatiske minutter da vi måtte evakuere fra hus og hjem og fikk ikke med oss noe annet enn det vi stod i, sier Lillo Larsen.

Hun forteller at de bor like ved rasområdet. 50–60 meter unna selve raset.

– Min bolig står der ennå. Jeg håper den står der ennå. Materielle skader tenker jeg ikke på, jeg tenker heller på om det var mange i husene. Liv og helse foran!

Ragnar Gøllner

Ragnar Gøllner skal til sønnen sin i Oslo mens dramaet i nabolaget hans pågår.

Foto: Kjetil Kern / NRK

En av de evakuerte viser fram et bilde på mobilen sin til NRK. Det ser grått ut, jevnet med jorda. Han forteller at «her stod det masse hus».

– Jeg så jo skredkanten, den var enorm, forteller Ragnar Gøllner.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger