– Vi må ta et oppgjør med det historieløse USA-hatet, som altfor mange har fått dyrke uten å bli stilt det fundamentale spørsmålet: Hvem blir den viktigste maktfaktoren i Europa hvis vi får et mer innadvendt USA, sa Listhaug da hun lørdag talte til Fremskrittspartiets landsstyre på Gardermoen.
– Jeg har forståelse for alle de som mente det ikke var rasjonelt av Putin å invadere Ukraina. Men påstanden om at USA hadde en egeninteresse av å komme med disse advarslene står seg svært dårlig i ettertid, sa Frp-lederen.
Fra talerstolen rettet hun særlig kritikk mot oberstløytnant Tormod Heier, som er forskningsleder ved stabsskolen ved Forsvarets høgskole:
– Han kom med sterke beskyldninger mot USA for å hausse opp krigsfrykten, og kun åtte dager før invasjonen beskyldte han både amerikanske og britiske etterretningsorganisasjoner for å delta aktivt i politisk spill. Han mente til og med at det var grunn til å sette spørsmålstegn ved integriteten til disse organisasjonene, hevdet Listhaug i talen.
Sylvi Listhaug er sterkt kritisk til uttalelser som Tormod Heier ved Forsvarets høgskole kom med før den russiske invasjonen av Ukraina.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB– Ikke anti-amerikansk
Men Heier mener han var i sin fulle rett til å peke på det han oppfattet som et nytt fenomen i forkant av invasjonen, nemlig en mer politisk bruk av etterretningstjenester.
– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han til NRK.
Forskningslederen mener dette er problematisk, fordi etterretningsfaget raskere blir politisert.
– Når effekten er så usikker, så er det berettiget synes jeg å sette spørsmålstegn ved det. Dette har ikke noe med anti-amerikanske holdninger å gjøre, det har å gjøre med et nytt fenomen som er interessant å få belyst, sier forskeren.
Heier peker videre på at USA hadde en klar egeninteresse av å unngå krig i Ukraina, fordi landet har andre bekymringer. Han understreker samtidig:
– Det finnes ingen andre land enn USA som kan gi Norge og de andre landene troverdige sikkerhetsgarantier i møte med Russland.
– Spørsmålet er til syvende og sist hvordan Vesten praktiserer bruken av etterretningsinformasjon, som en del av avskrekkingsstrategien, overfor Putin. Den viste seg å slå feil. Og det var vel ikke rart, fordi Biden allerede i desember sa at USA ikke ville møte Russland med militærmakt for å beskytte Ukraina.
Oppgjør med SV og Rødt
– Det er mange som nå bør tenke nøye over hvilke kilder en valgte å stole på i forkant av invasjonen og ikke minst nå, og det gjelder i særlig for de som velger å kle seg i full uniform når de skal komme sine «analyser» av vår desidert viktigste allierte, fortsatte Frp-lederen fra talerstolen.
Hun gikk også til angrep på SV og Rødt, som begge er motstandere av norsk medlemsskap i Nato.
– Begge disse partiene bør umiddelbart innrømme at deres politikk er helt gal. Invasjonen har ført til en helt ny sikkerhetssituasjon i Europa. SV og Rødt må endre standpunkt. Dette er ikke en vanlig politisk sak, men det handler om folks sikkerhet og vårt lands eksistens, sa Listhaug.
En begynnende Nato-debatt er under oppseiling i SV, der flere sentrale skikkelser ikke minst i Oslo har tatt initiativ til nytenkning. Så langt er det ingen større, åpen Nato-debatt i Rødt.
– Nå må vi alle velge side igjen, som vi måtte under andre verdenskrig og den kalde krigen. Historien vil dømme alle de som velger å stole mer på propaganda fra fiendene av frihet og demokrati, og som ikke velger riktig side i denne konflikten,sa Listhaug.
Ønsker flyktninger velkommen
Frp-lederen gjentok ellers i talen at Norge bør ta imot flyktninger fra Ukraina, men fastslo at regjeringen må si nei til kvoteflyktninger fra andre deler av verden.
– Vi må heller bruke all ledig kapasitet på flyktninger fra Ukraina, sa Listhaug, som avviser at det ligger tvilsomme holdninger til grunn for denne prioriteringen.
– Enkelte har vært så frekke at de antyder at dette handler om rasisme. Fordi vi vil prioritere ukrainere. Det er helt feil. For det første er det helt grunnleggende at vi hjelper vår familie, vår nabo, våre landsmenn og våre naboland i tur og orden.
Hun viser til at Frp «alltid har ment» at flyktninger skal hjelpes av land i nærområdene, og nå er Norge en del av det aktuelle nærområdet.
Frp-lederen kom også inn på de økte prisene på strøm, drivstoff og matvarer og gjentok utspillet fra tidligere i uka om at avgiftene på diesel og bensin skal kuttes. Konkret går Frp inn for å fjerne både veibruksavgiften og CO2-avgiften på drivstoff, noe som ifølge partiet vil redusere literprisen med 8 kroner for bensin og 7 kroner for diesel.
