Internasjonale undersøkelser viser tilbakegang i ferdighetene både i matematikk og lesing.
- Det vekker uro, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.
Bedre lærere
- For å styrke opplæringen i lesing, må vi derfor først styrke kompetansen til lærerne slik at de kan gi god opplæring, sier kunnskapsministeren.
Kunnskapsdepartementet vil gi Utdanningsdirektoratet i oppgave å lage rettledningsmateriell slik at både lærere, skoler og skoleeiere systematisk og langsiktig kan arbeide for å bedre leseferdighetene til elevene på alle trinn i grunnskolen. Veiledningsmateriellet skal gjøres tilgjengelig for alle.
Leseferdigheter grunnleggende
– God leseferdighet er grunnleggende for all videre læring og for å kunne fungere i arbeidslivet. De nasjonale prøvene viser store forskjeller mellom fylker, kommuner og skoler. Det er derfor viktig at vi straks setter inn tiltak for å styrke kompetansen i de kommunene som har de svakeste resultatene, sa Solhjell.
- Disse kommunene og skolene vil derfor få statlig støtte til et etterutdanningstilbud i lesing fra høsten 2008, sa Solhjell da han og statsminister Jens Stoltenberg besøkte Benterud skole i Lørenskog i formiddag.
I vår legger regjeringen fram en stortingsmelding om språkopplæring. Meldingen vil blant annet drøfte tiltak for å bedre elevenes leseferdigheter.
Opposisjonen på Stortinget er langt ifra imponert over regjeringens strakstiltak. Den mener at det plutselig kan virke som om statsministeren har oppdaget et problem som andre har kjent til i flere år.
– Han har plutselig sett lyset. Statsministeren virker å være den siste i landet som har oppdaget problemet, sier Høyres skolepolitiske talskvinne, Ine Marie Eriksen Søreide, til NTB.
Hun karakteriserer krafttaket som symbolpolitikk. Eriksen Søreide har liten tro på at flere brosjyrer er det som skal til for å bedre leseferdigheten.
– For puslete
– Det er positivt at regjeringen tar resultatene fra de nasjonale prøvene på alvor, men det blir for puslete med 30 millioner kroner for å styrke lærernes kompetanse i leseopplæring. Det grunnleggende spørsmålet er om regjeringen endelig vil innse at det er behov for et skikkelig lærerløft framfor å bedrive kortsiktig brannslukking i mindre skala, sier Venstres Odd Einar Dørum.
KrF kaller satsingen «kraftløs»
– Jeg hadde forventet at når statsministeren tar fram de store ordene, slik han gjorde i nyttårstalen og ved lanseringen av dette initiativet, så ville det kommet noe som monner. Skolen trenger ikke småpenger til lesing, men at en tar nødvendige grep for å sikre tilstrekkelig med lærere, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
– Kommer for sent
Fremskrittspartiet mener Stoltenberg kort og godt ikke har satt seg inn i situasjonen i skolen.
– Det såkalte krafttaket kommer for sent og ikke som en del av en helhet. Det ser ut til å være basert på statsministerens egne erfaringer med sine egne barns skolegang. Det vitner ikke om en statsminister som har satt seg inn i utfordringene på skoleområdet, sier Frps skolepolitiske talsmann, Anders Anundsen, til NTB.
Godkjent fra Hjetland
Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet gir på sin side strakstiltakene et godkjent-stempel.
– Men det er viktig at pengene kommer fram til lærerne og det enkelte klasserom.
Hjetland er trygg på at lærerne vil sette seg inn i det nye veiledningsmaterialet, uten at det blir nødvendig å prøve lærerne i de nye undervisningsmetodene.
– Jeg må tro at lærerne ivaretar sitt profesjonelle ansvar og setter seg inn i dette. Men også skoleledelsen har et ansvar for å sikre at dette skjer, sier hun.
