CSS består av flere former for beskyttelse i form av koder eller nøkler som er lagt oppå hverandre. Tittelnøkkelen brukes til å kryptere selve filmen. Deretter krypteres tittelnøkkelen med en platenøkkel. Platenøkkelen krypteres med et utvalg av de ca 400 spillernøklene. En DVD-spiller som kjenner minst én av spillernøklene kan dekryptere platenøkkelen og med denne kan så tittelnøkkelen dekrypteres slik at platens innhold kan sees/høres i ukryptert stand.
Alle som ønsker å produsere en slik DVD-spiller kan søke lisens for dette og således få tilgang til én eller flere spillernøkler. Lisensen kontrolleres av DVD CCA. Forutsetningen for å få lisens er at lisenstakeren bevarer taushet om spillernøklene og at de beskyttes i DVD-spilleren slik at ikke kjøperen av en DVD-spiller skal kunne finne fram til spillernøklene. Det vises til Hoys vitneforklaring om dette under hovedforhandlingen.
Ikke alle produsenter av software aksepterer slike vilkår, for eksempel en del produsenter av programmer under operativsystemet Linux. Bakgrunnen er at mange programmer som lages under Linux har åpen kildekode, det vil si at alle skal kunne se hvordan programmet er bygget opp. Formålet er at enhver som ønsker å videreutvikle dataprogrammer under Linux skal ha full anledning til dette. Av denne grunn fantes det ingen DVD-spiller under operativsystemet Linux høsten 1999. Det vises til Johansens egen forklaring og at det ikke er ført bevis for at hans forklaring ikke er riktig på dette punktet.
I tillegg til kryptering består CSS av en autentisering som skal hindre at DVD-filmer med CSS-beskyttelse avspilles på DVD-spillere som ikke er produsert etter lisens fra DVD CCA. Autentiseringen innebærer at DVD-drevet med DVD-platen og spilleren aksepterer hverandre og at DVD-spilleren får adgang til DVD-platens innhold.
Videre inneholder CSS en sonekontroll. Verden er delt inn i ulike soner hvor for eksempel USA er sone 1 og Europa og deler av Asia er sone 2. En DVD-plate inneholder informasjon om hvilken sone den er kjøpt i og skal bare kunne spilles på en DVD-spiller som er kjøpt i samme sone.
Utviklingen av DeCSS
Johansen har forklart at han høsten 1999 ønsket å kunne spille av DVD-filmer under operativsystemet Linux.
Gjennom flere pratekanaler på Internett kom Johansen i kontakt med andre personer som hadde samme interesser som han. Samtalene på pratekanalene foregår enten ”åpent” med alle som har logget seg på eller ”privat” mellom to personer. En av de viktigste pratekanaltjenestene for vår sak er IRC (Internet Relay Chat). Johansen var høsten 1999 operatør på pratekanalen PCDVD. Johansens kallenavn på pratekanalene var ”MultiAGP”.
På s 326 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en IRC-logg som viser en samtale den 11. september 1999 mellom Johansen og en person som kaller seg for ”mdx”. Det framgår av utskriften at Johansen og ”mdx” diskuterte hvordan man kunne finne fram til dekrypteringsalgoritmen i CSS ved å finne fram til en DVD-spiller som ikke har eller har lav beskyttelse av spillernøkler. På s 328 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift av en samtale 22. september 1999 på IRC mellom Johansen og ”mdx”. Det framgår av utskriften at en person som kaller seg ”the nomad” har programkode for dekrypteringslagoritmen i CSS. Det framgår videre av utskriften at ”mdx” sendte denne programkoden til Johansen. Dette er også bekreftet av Johansens forklaring under hovedforhandlingen. Johansen har videre forklart at ”the nomad” fant dekrypteringsalgoritmen i CSS ved omvendt utvikling av en DVD-spiller av merket Xing. Dette følger også av samtalen mellom Johansen og ”the nomad” på IRC 24. september 1999 inntatt på s 393 i det faktiske utdraget.
Johansen har videre forklart at programkode til autentiseringsalgoritmen i CSS var publisert i nyhetsgruppen Livid på Internett. Livid er en nyhetsgruppe for personer som er interessert i utvikling av programvare under operativsystemet Linux. Johansen kunne under hovedforhandlingen ikke huske hvordan han fikk programkode til autentiseringsalgoritmen. Det er imidlertid ikke ført bevis for at Johansen deltok i utarbeidelsen av denne programkoden og retten legger derfor til grunn at Johansen hentet eller mottok denne etter at arbeidet som lå til grunn for denne var utført. Johansen har forklart at han i ettertid fikk vite at det var en person ved navn Derek Fawcus som hadde funnet fram til programkode for autentiseringsalgoritmen i CSS.
Retten finner det bevist at Johansen satte programkoden for autentiseringsalgoritmen og programkoden for dekypteringsalgoritmen sammen og utviklet et brukergrensesnitt. På denne måten ble dataprogrammet DeCSS utviklet. Brukergrensesnittet ble laget slik at programmet kunne avspilles under operativsystemet Microsoft Windows.
Retten finner det bevist at DeCSS lager en ukryptert kopi av en kryptert film og legger denne på datamaskinens harddisk. Det vises til tidligere spesialetterforsker i Økokrim Svein Yngvar Willassens forklaring, samt demonstrasjonen av programmet som ble foretatt under hovedforhandlingen. Dette samsvarer også med Johansens forklaring.
På s 393 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en IRC-logg med en samtale fra 24. september 1999 mellom Johansen og ”the nomad”. Det framgår av utskriften at Johansen har laget et CSS-dekrypteringsprogram ved bruk av ”the nomad”s programkode for dekrypteringsalgoritmen og at han har lagt på GUI (Graphical User Interface), det vil si et brukergrensesnitt som gjør programmet lettere anvendelig. Det framgår videre på samme side av utskriften at Johansen ba ”the nomad” om å teste programmet. Johansen spurte videre ”the nomad” om han kunne utgi programmet, noe ”the nomad” aksepterte.
Johansen har forklart at DeCSS ble testet i perioden fram til programmet ble gjort tilgjengelig på Internett. Johansen har videre forklart at det ble laget flere versjoner av DeCSS. Willassen har forklart at det ble funnet flere utgaver av DeCSS under ransakingen hjemme hos Johansen. Retten legger derfor til grunn at programmet ble laget i flere utgaver. Johansen er imidlertid usikker på hvilken utgave som ble lagt ut på Internett. Retten finner ikke dette avgjørende for saken.
Johansen har forklart at han 6. oktober 1999 enten la ut en link eller la DeCSS direkte ut på sin hjemmeside på Internett. Samme dag sendte han en melding til Livid som er inntatt på s 20 i det faktiske utdraget. I meldingen opplyste Johansen om at DeCSS er en CSS dekrypter som virker på filmen ”The Matrix”, noe et tilsvarende program, ”DoDs speedripper”, ikke gjør. Johansen opplyste videre om at programmet virker under operativsystemene Win98 og Win2k. Deretter opplyste han om hvor programmet kunne hentes på Internett.
På s 450 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en IRC-logg med en samtale fra 6. oktober 1999 mellom Johansen og ”the nomad”. Det framgår at Johansen ved en feiltakelse ”uploaded the source”. Retten legger til grunn at det er tale om kildekoden til DeCSS som ble gjort tilgjengelig på Internett. Retten legger videre til grunn at dette var en feil fra Johansens side og viser til at han skrev til ”the nomad” at han skulle forsøke å få dem som hadde lastet den ned til å slette den. Johansen har forklart at han slettet kildekoden fra Internett. Årsaken var at de ikke ønsket at DVD CCA skulle trekke tilbake Xing-nøkkeler slik at DeCSS ikke ville virke. Retten legger til grunn at Johansen trakk tilbake kildekoden fra Internett kort tid etter at den ble lagt ut.
Den 25. oktober 1999 ble kildekoden til DeCSS gjort tilgjengelig på Livid. Avsenderen av kildekoden var anonym. På s 501 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift av en IRC-logg som viser en samtale mellom ”the nomad” og Johansen den 25. oktober 1999. Det framgår av utskriften at Johansen er irritert over at noen har lagt ut kildekoden til DeCSS. Johansen har forklart at det var uheldig at kildekoden til DeCSS ble gjort tilgjengelig fordi kildekoden inneholdt spillernøkler fra Xing-spilleren. DVD CCA kunne således ha reagert med å trekke spillernøkler tilbake. Retten finner det etter dette bevist at det ikke var Johansen som publiserte kildekoden til DeCSS på dette tidspunktet.
Johansen har imidlertid forklart at han gjorde kildekoden til DeCSS tilgjengelig på Internett på et senere tidspunkt fordi kildekoden da allerede var tilgjengelig.
Johansen har forklart at det før utviklingen av DeCSS eksisterte programmer for dekryptering av DVD-filmer. Ett av disse programmene er programmet nevnt ovenfor, ”Speedripper”. Programmet var utviklet av en gruppe som kalte seg for ”Drink or Die” (DoD). Ifølge Johansen virket imidlertid ikke programmet på en del filmer, blant annet ”The Matrix”.
Avdekking av spillernøkler
På s 537 i det faktiske utdraget er det inntatt en e-post av 7. oktober 1999 fra en person ved navn Brian Demsky til Johansen. Det framgår av e-posten at Demsky har lastet ned DeCSS og at han har laget et program for å finne fram til de ca 400 spillernøklene. Formålet var å unngå at DeCSS ikke ville virke dersom DVD CCA skulle trekke tilbake noen av spillernøklene. Dette er bekreftet av Johansen under hovedforhandlingen.
På s 538 i det faktiske utdraget er det inntatt svaret fra Johansen til Demsky samme dag. Johansen skrev at dette er gode nyheter og at det er interesse for dette.
I programkoden for dekrypteringsalgoritmen som Johansen mottok fra ”the nomad” ligger også minst én spillernøkkel. På s 459 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en IRC-logg som viser en samtale mellom Johansen og ”the nomad” 8. oktober 1999, altså etter at DeCSS var gjort tilgjengelig på Internett. Det framgår av loggen at Johansen først på dette tidspunktet forsto hvordan spillernøklene fungerer. Det framgår videre av loggen at Johansen sendte spillernøkler som han hadde fått fra Demsky til ”the nomad”. Videre framgår det at ”the nomad” testet flere av spillernøklene og at Johansen skulle videreformidle testresultater til Demsky. Johansen har forklart under hovedforhandlingen at han ikke kan huske at han selv deltok i testingen, men at han formidlet spillernøkler og testresultater mellom Demsky og ”the nomad”. Fra loggen kan det ikke trekkes noen sikre konklusjoner med hensyn til om Johansen selv deltok i testingen av spillernøklene. Retten finner dette imidlertid ikke avgjørende for saken fordi det er på det rene at Johansen formidlet kontakten mellom Demsky og ”the nomad”.
På s 553 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift av en e-post av 9. oktober 1999 fra Demsky til Johansen. Det framgår av e-posten at Demsky har funnet fram til ca 400 spillernøkler og at han sendte dem til Johansen.
Les hele dommen som frifinner DVD-Jon (Del 4 av 5)