Drømmen om Norge brast

I fjor var det en kraftig økning i av flyktninger og migranter som ba FN organisasjonen for migrasjon - IOM - om hjelp til å returnere frivillig.

Barna gråter hver dag

Den syriske familien på ni ble bosatt i Karasjok i fjor høst. De fikk et hus som de synes er nydelig, med leker, frukt og barna har fått alt de trenger. Men familien Ibrahim har det tøft:

– Vi trodde vi skulle til paradiset, da vi skulle til Norge, og alt skulle bli bra. Men siden vi kom, har vi ikke hatt en ordentlig natts søvn. Barna gråter hver dag, forteller syvbarnsmoren Jalilah Asad Ibrahim.

Før krigen bodde de i millionbyen Aleppo. Overgangen til mørketida og kulden i det samiske tettstedet Karasjok er vanskelig.

Klarer ikke tilpasse seg

Familien Ibrahim understreker at folk i Karasjok: naboer, kommunen og lærerne er veldig bra. Men familien snakker kun arabisk og føler seg alene.

– Barna mine klarer ikke å tilpasse seg her, de får ikke med seg undervisningen på skolen, forteller Jalilah Asad Ibrahim.

Familien Ibrahim er bare én av titusenvis som angrer på at de kom til Europa.

• IOM - den internasjonale organisasjonen for migrasjon, hjalp i fjor nesten 1.500 mennesker med å reise frivillig tilbake fra Norge, det var en økning på 25 prosent fra året før.
• I hele EU/EØS området hjalp IOM over 81.000 migranter med å reise tilbake, en økning på nesten 50 prosent fra 2015.

  

Sjefen for IOM i Norge, Steve Hamilton, er ikke overrasket over at så mange vil tilbake, sett i lys av den kraftige økningen av migranter og flyktninger som bølget innover Europa i 2015.

– De forventet å kunne jobbe, forsørge familiene sine og bidra til samfunnene de kom til. Men her er det få jobber, og kvalifikasjonene blir ofte ikke anerkjent, sier Hamilton.

• LES OGSÅ: Flyktningene som ikke jobber
• LES OGSÅ: Høye norskkrav stenger jobbdøren for innvandrere

Det nye nå er at mange i Norge har bedt om hjelp til å reise tilbake FØR de har fått svar på asylsøknaden, og til og med før de har søkt.

– Folk forventer å få avklaring innen en viss tid. Når de så oppdager at det tar mye lenger tid, så må de vurdere om de kan vente så lenge på et svar som kan bli negativt, forklarer Hamilton.

• LES OGSÅ: UDI venter flere familiegjenforeninger i 2017

Ikke sett sola på flere måneder

– Sola dukker ikke opp, vi har ikke sett sola på flere måneder, forteller ekteparet Ibrahim fortvilt.

De kom som flyktninger - og ble fløyet inn fra Libanon, men de ante ikke hvor i Norge de skulle bosettes. Det var på grunn av de syv barna de valgte å komme. For å gi dem en utdanning.

– Barna har det ikke bra her. De vil tilbake til teltet i Libanon, hvor de kan leke ute i sola hele dagen med slektninger og venner. Her er det kaldt og mørkt, avslutter en trist familiefar Mohammed Id Ibrahim.