16-åringer får fornyet videregående skole

I dag går fristen ut for å søke seg til videregående skole fra høsten. Over 60 000 ungdommer, og noen voksne, skal ta et valg om hvilken linje de vil gå på.

I Fredrikstad har Anna Brenna-Lund bestemt seg for en god stund siden.

– Det blir medier og kommunikasjon. Jeg har vært glad i å lage filmer fra jeg var liten. Det er en studiespesialiserende linje, så det er gode valgmuligheter etterpå, sier hun.

De som fullfører videregående har langt større sjanse for å få jobb enn de som faller fra, viser statistikk fra Utdanningsdirektoratet.

Men, hvor god er skolen de møter?

Frafallet fra videregående har de siste åra ligget på noe over 20 prosent samlet, men er høyere på yrkesfag, og høyere blant gutter enn jenter. Frafallet har blitt mindre de senere åra.

NRK har spurt de viktigste partene i skolen om situasjonen på videregående. De er enige om at mye kan bli bedre, og nå er det en gylden anledning.

Til våren skal nemlig regjeringen opp til "eksamen", og Stortinget blir sensorer.

Da kommer stortingsmeldingen som svarer på de problemene videregående skole har.

Elevene

Den som kjenner best hvor skoen trykker, er elevene. De føler på kroppen hvordan undervisningen virker.

Kristin Schultz leder Elevorganisasjonen, og ønsker seg en mer fleksibel videregående skole.

– Vi mener at skolen i dag ikke er laget for å tilpasse opplæringen for den enkelte elev. Vi vet at elevene er motivert for å lære, men alle passer ikke inn i den standardiserte skolen vi har i dag.

Hun mener at opplegget med tavleundervisning ikke passer alle, og at det ikke er nok lærere til å følge opp hver enkelt elev.

Dessuten etterlyser hun en mer direkte kontakt med hver enkelt.

– For å kunne tilpasse undervisningen, må man må gå i dialog med den skolen er til for, nemlig eleven.

Spørsmålet er om lærerne har tid og mulighet, når klassene kan overstige tretti elever.

• LES OGSÅ: Større frafall under koronatiden

Lærerne

De har ansvaret for stadig større skoleklasser, og skal balansere dette mot å gi den enkelte elev oppmerksomhet og god oppfølging.

Thom Jambak er styremedlem i Utdanningsforbundet.

– Vi ha i en årrekke påpekt at store klasser i videregående skoler er en utfordring når elever skal få tilpasset undervisning. En lærer kan ha en klasse der noen elever trenger grunnleggende skrivetrening, mens andre ligger på et faglig høyt nivå, og læreren skal følge opp begge. Det sier seg selv at det er nær en umulig oppgave, ser Jambak

Utdanningsforbundet har en liste med tiltak de mener er nødvendige for å tilpasse undervisningen, og hindre at ungdom faller ut av videregående. De peker blant annet på nedskjæringer.

– Økonomien er en viktig årsak til at opplegget i skolen blir for stramt, at en skole ikke har mulighet til å tilby fag som elevene søker seg til, eller får den oppfølgingen de trenger.

Skoleeieren

Det er fylkeskommunene som driver de videregående skolene.

Viken er landets mest folkerike fylke, med 79 videregående skoler og 43 771 elever, eller nesten hver fjerde elev i landet.

Siv Henriette Jacobsen er fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken.

– Vi har en enorm elevtallsvekst, i fjor ett tusen ekstra. Å finne plass til alle er krevende, og vi får store klasser og mange i hvert klasserom.

Viken har også stramme budsjetter, og må spare 4–500 millioner kroner de neste åra.

Jacobsen ser fram til den kommende stortingsmeldingen om videregående opplæring, og håper den vil endre på forutsetningene i riktig retning.

– Vi håper det blir rett til å fullføre videregående uansett hvor lang tid det tar, men vi også sørge for progresjon og framdrift for den enkelte. Vi må møte elevene på det kompetansenivået de er, slik at det skapes vinnere og ikke tapere, sier hun.

Den ansvarlige statsråden

På toppen av skolehierarkiet sitter Kunnskapsminister Guri Melby.

Hun deler i hovedsak innvendingene fra elevene, lærerne og fylket, men ikke alt.

– Vi mener at den videregående skolen er for rigid, den er for lite fleksibel, både på tid for fullføring og valg av fag. Når vi nå skal fornye skolen, må vi gi flere valgmuligheter og gjøre det enklere å fullføre med et undervisningsopplegg som er mer tilpasset elevenes behov, sier Melby.

Statsråden understreker at de bruker mer penger på videregående opplæringen enn noen gang, og forstår ikke helt pengeklagingen.

Likevel opplever de som er på skolene at klassen blir større og ressursene mindre.

Melby utdyper hvordan hun vil at skolen skal være.

– Vi ser nærmere på om det skal være like mange obligatoriske fag, og om de som er på yrkesfag kan få praksis på et tidligere tidspunkt enn i dag.