Kronprins Haakon: Blir sint av fordømmelsen av prinsesse Märtha Louise

– Søsteren min og jeg vokste opp i et slags skjebnefellesskap. Vi følte at vi var i en situasjon som kun vi to forsto, og vi lente oss på hverandre. Märtha har vært utrolig viktig for meg.

Det sier kronprins Haakon i den nye biografien «Haakon – historier om en tronarving», ført i pennen av journalist og forfatter Kjetil Østli og med kronprinsens egne ord.

Engleskole og kontakt med døde

Det har flere ganger tidligere vært diskusjon om prinsesse Märtha Louises rolle.

Allerede for over 20 år siden, i 2002, bestemte kongen at hun ikke lenger skulle ha tittelen Hennes Kongelige Høyhet.

Årsaken var at prinsessen skulle være selvstendig næringsdrivende, og beslutningen skulle skape en større avstand til kongehusets offisielle virksomhet.

Hun begynte med kulturformidling og lesing av norske folkeeventyr.

Betraktelig større oppsikt og kritikk vakte det da hun noen år senere startet Astarte Education, kanskje bedre kjent som den såkalte «engleskolen», og fortalte at hun har overnaturlige evner.

Da prinsessen senere sa at hun kan kontakte de døde, ble det bråk.

– Det er helt innafor at andre tror annerledes enn meg

Nå tar lillebror kronprins Haakon søsteren i forsvar i enkelte av de kontroversielle veivalgene.

– Det gikk fra rosenterapi og små ting under radaren, så kulturformidling, og etter hvert denne skolen, som noen reagerte negativt på. Dette er farlig, var det noen som sa. Hennes syn på livet vekket sterke følelser. Den fordømmelsen søsteren min ble møtt med, overrasket meg, sier kronprins Haakon i biografien.

– Det gjør meg litt sint å tenke på det, merker jeg. Ja, noe av det søsteren min tror på, utfordrer også meg. Jeg har ikke hennes blikk på verden. Men det er helt innafor at andre tror annerledes enn meg og mener noe annet.

I fjor ledet kronprinsen prosessen og «familierådet» som ledet frem til at prinsesse Märtha Louise sluttet å representere kongehuset.

Det hadde da flere ganger stormet rundt prinsessen og hennes forlovede Durek Verrett. De har blant annet fått kritikk for å blande sammen kommersielle interesser og prinsessetittelen, og Verrett er også kritisert for flere kontroversielle uttalelser.

Kronprinsen mente – og mener – løsningen var riktig og god.

Men klumpen i magen var der, fordi han måtte balansere to hensyn som var viktige for ham.

– Det er hensynet til institusjonen, kongehuset, det jeg bruker livet mitt på, og det menneskelige hensynet, altså familien min. Jeg ønsker å ta vare både på institusjonen og familien, og jeg tror vi kan få til begge deler samtidig.

Ble mobbet på skolen: – Den dag i dag synes jeg ordet «prins» er vanskelig å uttale

Søsteren har alltid vært viktig for ham, beskriver kronprinsen i boken.

– Hvis noe har vært spesielt vanskelig, har hun vært der, sier han.

Som da han på skolen merket at noe var annerledes med ham.

Han som helst bare ville være Haakon, være som de andre barna og passe inn. Bare bli likt og få skoledagen til å funke.

– I klassen gikk det fint. Men de eldre skolebarna jeg ikke kjente så godt, forholdt seg annerledes til meg. De snakket om at jeg var prins. Prinsen. De likte å komme bort, gjerne når jeg lekte med andre, og gjøre det ubehagelig for meg. Det var ikke store greiene, men som barn var det ubehagelig.

Han forteller at de eldre barna tok matpakken hans. Kastet den mellom seg, så han ble løpende imellom.

– Mange har langt verre skoledager, og det var ikke alltid slemt ment. Men hverdagen ble komplisert, sier han.

Han ville ikke snakke om det. Men søsteren så det.

– Hun gikk jo på samme skole. Hun støttet meg. Märtha har vært veldig viktig for meg.

Opplevelsene i barndommen har satt spor. Fortsatt kan det prege kronprinsen.

– Den dag i dag synes jeg ordet «prins» er vanskelig å uttale, «jeg er prins». På skolen gjorde det meg engstelig. Jeg ville helst ikke bli sett på, for det kunne raskt gå feil.

– Så, kan noen tenke, på skolen kunne han jo spilt på rollen? Nei, det var fjernt for meg, utrolig fjernt. Som sagt, «å være prins» var en kilde til problemer, ikke til fordeler. Som barn var alt dette en ulempe, et hinder i veien for de gode relasjonene. Liker de meg egentlig? Er de greie fordi jeg er den jeg er? Er det derfor de gir meg oppmerksomhet? Jeg utviklet en sosial radar, et hypersensitivt apparat for å skille falskt fra ekte. Jeg ble nok både overfølsom og firkantet. Fornemmet jeg falskhet og «feil», ble det vanskelig. Ekstremt vâr ble jeg. Det gjorde at jeg delte opp identiteten min, beskriver kronprins Haakon i dag.

Sinne og raseri

Han forteller om sinnet han bar på på den tiden. Et eksistensielt sinne, kaller han det.

– Frustrasjon over tilværelsen, frustrasjon over min egen utilstrekkelighet. (...) Jeg hadde en kraft, og den kunne være voldsom og fikk noen rare utslag. Jeg likte ikke å bli holdt fast. Det trigget sinnet mitt, å bli holdt nede, holdt fast. «Irritasjon» er ikke dekkende for den følelsen som vellet opp. Det var raseri.

– Samtidig var jeg en dårlig taper. Følte jeg meg ydmyket, eller tapte jeg i noe jeg ønsket å hevde meg i, vokste raseriet. Jeg ble så lei meg. Dypest sett handlet det ikke om å vinne i spill eller i en konkurranse. Det er selve tapsopplevelsen jeg snakker om, utløst av rare ting.