Kritisk til Fafo-rapport om rasisme

Forskningsekspert Ottar Hellevik kritiserer metoden bak undersøkelsen som viser at 26 prosent av de spurte mener noen «menneskeraser» er smartere enn andre.

Ottar Hellevik

«JA-SIING»: Ottar Hellevik mener Fafo-undersøkelsen om diskriminering er utført slik at for mange sier seg enige i kontroversielle påstander.

Foto: Fredrik Hansen

  • Den 12. juni trakk Fafo rapporten tilbake for å korrigere den. Fafo opplyser at det er svakheter i spørsmålet om menneskeraser og at man ikke med sikkerhet kan vite hva folk har svart på.

I den nye Fafo-undersøkelsen som NRK omtalte mandag, får deltakerne flere påstander som de skal si seg enige eller uenige i. Spesielt ett av resultatene i undersøkelsen har vakt oppsikt etter at rapporten ble lansert i går. Hele 26 prosent av de spurte svarte seg helt eller delvis enig i påstanden om at «noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».

Men Hellevik mener forskningsmetoden er kritikkverdig, på grunn av måten svaralternativene er utformet.

– Det er grundig dokumentert at noen av de som skal ta stilling svarer «enig» selv om de i realiteten ikke har noen klar oppfatning, såkalt «ja-siing», sier Ottar Hellevik.

Grunnen til at mange sier seg enige, er at de kan føle det flaut å ikke ta standpunkt, eller at intervjueren forventer at de skal si seg enige, ifølge Forskning.no.

Hellevik er professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo, og har skrevet flere bøker om tolkning av meningsmålinger og forskningsmetode. Han mener forskningsgrunnlaget i den nye rapporten fra Fafo er så mangelfull at resultatene kan være feil.

Ottar Hellevik

Ottar Hellevik har skrevet flere bøker om tolkning av meningsmålinger og forskningsmetode.

Foto: Universitetet i Oslo / UiO

– Vi vet ikke helt hvor mange av deltakerne som virkelig er enige i påstanden, og hvor mange som er såkalte ja-siere.

Hellevik mener likevel det er god grunn til å tro at undersøkelsen har fanget opp rasistiske holdninger blant nordmenn.

– Det er helt klart at det er mennesker som har det vi kan kalle rasistiske holdninger, det er det ingen tvil om. Noen av de andre resultatene fra undersøkelsen tyder jo også på det. Men her må det mer forskning til. Man må rett og slett lage flere undersøkelser.

Uenig i kritikken

Det er Fafo-forsker Guri Tyldum som står bak rapporten. Hun er ikke enig i Helleviks kritikk, og mener det kommer tydelig fram i undersøkelsen at folk vet hva de svarer på. Rett etter spørsmålet om «menneskeraser» kommer nemlig denne påstanden:

«Synshemmede, hørselshemmede og andre med tilsvarende funksjonsnedsettelser har ikke noe på arbeidsmarkedet å gjøre.»

Her har kun 2 prosent sagt seg enige, mot de 26 prosent som svarte at de er enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn andre.

– Hvis Helleviks påstand hadde vært riktig om at noen alltid sier seg enige uansett, så skulle det vært ganske mange som sa seg enige i også dette spørsmålet. Men det er det ikke. Og det er de samme folkene som har fått begge spørsmålene. Så dette er jo folk som tydeligvis klarer å si ifra om at de er uenige.

Guri Tyldum

Guri Tyldum er forskeren bak den oppsiktsvekkende rapporten fra Fafo.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

Reagerer på raseinndeling

Hellevik er også skeptisk til at spørsmålet rundt «menneskeraser» er mangelfullt. Han mener det ikke kommer fram hvilke «menneskeraser» deltakerne i undersøkelsen mener er smarte eller mindre smarte, og han legger til at det til og med kan være en slags positiv fordom.

– Når man uten videre spør om noen raser er smartere enn andre, så tolkes det i retning av at det er noen som er dumme. For eksempel at en farget person er uintelligent. Men noen fordommer når det gjelder rase, er jo av positiv karakter. For eksempel i Holocaustsenterets undersøkelse om antisemittisme, så har man spørsmål om hvorvidt jøder som folkeslag er mer intelligente eller kunstnerisk begavet enn andre, og det er det opp mot 15 prosent som mener.

Tyldum reagerer på Helleviks utsagn, og sier at selv om man tolker en fordom knyttet til raser som noe positivt, for eksempel at jøder er smartere enn andre, så deler man fortsatt mennesker inn i raser og rangerer dem i et rasehierarki.

Hun legger til at selv om dette spesifikke spørsmålet ikke viser hvilke «menneskeraser» deltakerne tenker hva om, så er det en tydelig tendens når man ser hele rapporten i sin helhet. De som svarer at de er enige i at noen «menneskeraser» er smartere enn andre, svarer også gjerne at de aksepterer diskriminering av etniske minoriteter.

– Det er en sammenheng, det er helt klart, sier Tyldum.

Ny forskingsrapport

Forskningsrapporten har fått mye oppmerksomhet.

Les hele rapporten her

Begrepet «menneskeraser»

Det at det finnes forskjellige «menneskeraser» er en vitenskap som ble avvist for lenge siden: vi mennesker tilhører alle den samme rasen. Å likevel bruke ordet «menneskerase» i undersøkelsen var et bevisst valg Tyldum gjorde for å se hvordan folk reagerte.

– Jeg forstår det synspunktet at man ønsket å teste ut hvordan folk reagere på det, sier Hellevik, men legger til at man må være forsiktig med å bruke slike begreper i svaralternativer man gir deltakerne.

– Da kan noen intervjuobjeketer føle at de har blitt lurt ut på glattisen, for så å bli stemplet som en person med avskyelige meninger i etterkant.

Tyldum svarer at man ikke kommer utenom å bruke det begrepet hvis man ønsker å vite om det er et vanlig syn i Norge at det finnes «menneskeraser», eller at noen «menneskeraser» er smartere enn andre.

Innvandrere mer enig

I undersøkelsen svarte totalt 4443 personer på følgende spørsmål:

«Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre»

4235 av deltakerne har etnisk norsk bakgrunn. 26 prosent av dem svarte at de er helt eller delvis enige i denne påstanden.

De resterende 208 deltakerne er innvandrere eller folk uten etnisk norsk bakgrunn. Av disse var det 32 prosent som er helt eller delvis enige i påstanden om at noen 'menneskeraser' er smartere enn andre. Fordi så få innvandrere er med i undersøkelsen, er feilmarginen stor. Det betyr at det er for få innvandrere som er spurt i undersøkelsen til at de kan representere en større befolkningsdel på en god måte.

Likevel var det altså flere innvandrere og folk som ikke er etnisk norske som var enige i påstanden enn etnisk norske.

– At mange innvandrere kommer fra land hvor det er mye rasisme er ikke noe nytt, det vet vi. Disse funnene overrasket meg ikke, sier Tyldum.

Oppdatert 25.05.2019: I en tidligere versjon av saken sto spørsmålet i undersøkelsen referert slik: «Jeg tror noen 'menneskeraser' rett og slett er smartere enn andre». Det korrekte er at spørsmålet ble stilt uten klammer rundt ordet «menneskeraser», og saken er derfor oppdatert.

SISTE NYTT

Siste meldinger