NRK Meny
Normal

Kriseledelse droppet kriseplan

Justisdepartementets kriseplaner ble revidert så sent som i 2010. Likevel valgte departementet å kaste deler av planene da Regjeringskvartalet ble sprengt 22. juli ett år etter.

Brannmannskaper slukker brann i R4, 22. juli

Justisdepartementet valgte å se bort fra kriseplanene da katastrofen rammet regjeringskvartalet.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Justisdepartementet utpekte seg selv til lederdepartement for krisehåndteringen etter at Anders Behring Breiviks bombe sprengte Statsministerens kontor, Justisdepartementets og flere andre departementers lokaler.

Samtidig valgte de å legge egne kriseplaner til side.

Les også: Faremo: – Vi var ikke godt nok forberedt
Les også: Politileder: – Folk har blitt ført bak lyset
Les også: Dette gikk galt for politiet 22. juli

Stikk i strid med eget regelverk valgte de ikke å opprette verken krisestab eller kriseledelse.

Kritikk fra Jens Stoltenberg

Knut Storberget

Knut Storberget

Foto: Arbeiderpartiet

Daværende justisminister Knut Storberget var for eksempel helt overbevist om at disse funksjonene var opprettet.

Tidligere har avgjørelsen blitt kritisert av Krisestøtteenheten (KSE) som skulle støtte krisestaben. I deres evalueringsrapport skriver de at de «opplevde det som svært utfordrende at Justisdepartementet ikke formelt etablerte kriseledelse og krisetab».

Også 22. julikommisjonen stiller seg uforstående til departementets avgjørelse. I rapporten heter det blant annet:

«(...) kommisjonen (har) vanskelig for å se det fornuftige i at lederdepartementet setter til side departementets eget kriseplanverk i en krise av så åpenbar alvorlig karakter» (side 222).

Statsminister Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Da statsminister Jens Stoltenberg skulle kommentere rapporten valgte han å være konkret på to punkter. Nummer én var at Grubbegata burde vært stengt. Det andre handlet om krisehåndteringen til Justisdepartementet.

– Det burde vært satt stab, den kritikken forstår jeg.

Informasjonen fløt utenfor linjen

Ett av resultatene av at det ikke ble opprettet en formell krisestab og en kriseledelse, var at informasjonen fløt utenfor linjen både oppover og nedover i systemet.

Det var imidlertid ikke en felles sentral som fanget opp all informasjonen og sørget for at alle satt med samme informasjon.

I rapporten heter det blant annet:

«Ved alvorlige kriser er det viktig å etablere et felles sentralt rapporteringspunkt i kriseledelsen. Her glapp det 22/7, blant annet som et resultat av at Justisdepartementet ikke satte stab og ikke mobiliserte nok personell til å bemanne stabsfunksjonene» (s. 258).

Situasjonsrapport etter to døgn

22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv

22. juli-kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Justisdepartementet som lederdepartement sviktet også når det gjaldt informasjon til blant annet Regjeringens kriseråd.

Én av hovedoppgavene departementet skulle løse var å utarbeide overordnede situasjonsrapporter. Rapportene skulle bidra til en felles situasjonsforståelse og gi grunnlag for omforente beslutninger på strategisk nivå.

De to første døgnene mislyktes departementet fullstendig i dette arbeidet.

Først to døgn etter at gjødselbomben ble detonert i regjeringskvartalet, klokken 14 søndag 24. juli, ble de føste situasjonsrapportene ferdigstilt.

Da var situasjonen langt på vei avklart.

Her er rapporten fra 22. julikommisjonen

I ettertid har Regjeringens kriseråd slått fast at det var «en meget stor utfordring at informasjonsflyten fra det operative og taktiske nivået i politiet via lederdepartementet til Kriserådet ikke var god nok. Informasjonen kom for sent og samsvarte ikke med det bilde som fremkom i mediene og KSEs medieanalyser» (side 236).

Informasjonsmangelen gjorde blant annet at diskusjonene i Regjeringens kriseråd i liten grad kunne innrettes mot de strategiske utfordringene og at Kriserådet mente det var «uholdbart at politisk ledelse må avvente informasjon for å kunne ivareta sin rolle nasjonalt».

I rapporten heter det blant annet:

Grete Faremo

Grete Faremo

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

«Målsettingen må likevel være at statsministeren og regjeringen atskillig raskere enn tilfellet var 22/7, mottar tilstrekkelig kvalitetssikret informasjon til å kunne danne seg et riktig bilde av situasjonen» (side 237).

Sterkere kriseledelse

Nåværende justisminsister Grete Faremo (Ap) sier til NRK at hun har behov for å grundigere gjennom rapporten før hun går inn i rapportens detaljer.

Hun sier likevel at hun har iverksatt tiltak i forhold til det kommisjonen har påpekt i forhold til eget departement.

– Vi har sett at det å sikre en sentral kriseledelse er viktig, og vi har derfor sørget for å etablere et eget situasjonssenter og en sterkere kriseledelse, sier Faremo.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger