Det mener Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk. De siste dagene har NRK i flere artikler dokumentert hvordan bruken av såkalte syntetiske cannabinoider, også kalt «legal highs», «spice» og «ekstrem-hasj», er på fremmarsj i Norge.
Kripos melder om mangedobling av beslag så langt i år av stoffene, som gir en hasjliknende rus – men som er opp til hundre ganger sterkere enn det forbudte, organiske hasjstoffet. Likevel er det tilnærmet fritt frem å få tak i dette til Norge, fordi syntetiske cannabinoider ikke står på narkotikalisten, men er klassifisert som ulovlig legemiddel.
- HAR DU TIPS OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!
– Dette er en klar forbudskonsekvens, og en del av en uhyggelig trend, der stadig nye kjemiske stoffer som vi vet lite om dukker opp, sier Knutsen til NRK.no.
Tviler på flere forbud
Foreningen for human narkotikapolitikk har markert seg med en liberal stemme i tidligere legaliseringsdebatter. Ifølge Folkehelseinstituttet er psykoser, angst og hjerteproblemer blant de alvorlige skadevirkningene av syntetiske cannabinoider, og man frykter at økt bruk kan koste liv i Norge. Med dette bakteppet mener Knutsen at det nå er på tide å diskutere det norske cannabisforbudet på nytt.
- LES OGSÅ: Frykter ny rustrend vil ta liv i Norge
– Så lenge cannabis er forbudt, vil den fungere som en inngangsport til sterkere stoffer. Disse stoffene vi ser dukker opp nå, er narkoens metanol. Vi vet lite om hva som er i det, hvor farlig det er og hvem som står bak. Jo mer regulering av cannabis, jo større fare for at man skaper et marked som er enda farligere. Det er skummelt når vi ser at nordmenn får presentert et potensielt dødelig syntetisk stoff som et alternativ til et rusmiddel fra planteriket, sier Knutsen.
Mandag sa overlege Steinar Madsen til NRK at man snarest vil sende ut et høringsforslag, hvor ti til tjue nye lister blir foreslått ført opp på narkotikalisten. Det har Knutsen lite tro på.
Ba Norge vurdere legalisering
– Det eneste man oppnår med det, er å kriminalisere enda flere midler. Vi har ingen analyser som viser at dette hjelper. I fjor ble virkestoffet GBL i GHB innført, men utviklingen er den samme.
– Hva bør myndighetene da gjøre istedenfor, helt konkret?
– Det må innføres et mer solid internasjonalt samarbeid med internasjonale myndigheter rundt hvordan vi skal regulere dette markedet som hele tiden ligger to steg foran og lokker unge nordmenn med lett tilgjengelig og dødsens farlige stoffer. Og så må vi ned- eller avkriminalisere cannabis. Vi ber norske myndigheter se til Portugal, hvor det er lov å gå med opp til ti brukerdoser, svarer han.
I sommer la Global Commission on Drugs Policy, der blant annet Thorvald Stoltenberg og FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan er medlem, frem en rapport som utfordret regjeringen til å vurdere legalisering av rusmidler. Den internasjonale krigen mot narkotika ble karakterisert som en fiasko, og nytenkning ansett som nødvendig for å undergrave organisert kriminalitet og trygge borgernes helse og sikkerhet. Oppfordringen gjaldt spesielt cannabis.
- HELE RAPPORTEN: Last ned og les den her
Konklusjonen ble imidlertid avfeid av helsepolitikere fra venstre til høyre i Norge. Til våren er stortingsmeldingen i etterkant av Stoltenberg-utvalgets innstilling om ruspolitikken ventet. Professor Willy Pedersen mener det nå pågår et internasjonalt stemningsskifte i legaliseringsdebatten som Norge også bør ta innover seg og diskutere.
– Mer cannabisvennlig i USA
– I en globalisert verden vil det dukke opp en mengde nye stoffer som er vanskelig å regulere. Men dette må vi se i et bredere perspektiv. I USA, som startet «war on drugs», ser vi nå at mange er i ferd med å gi opp krigen. Siste tall viser en oppslutning på over 50 prosent for legalisering av cannabis. Tobakk blir derimot stadig strengere regulert. I de store internasjonale medisinske tidsskriftene går det også en debatt om dette, sier Pedersen til NRK.no.
Hele ruslandskapet er i endring, og Pedersen føler seg sikker på at det kommer flere endringer. Men det betinger en bred debatt om skadevirkningene av stoffene.
– Det er fremdeles få her i Norge som vil avblåse krigen mot narkotika. Men samtidig er vi i ferd med å få en mer realistisk holdning til blant annet cannabis også i Norge. Justismyndighetene har signalisert at straffene for bruk bør ned, og det er bra. Men det kan godt hende at bruken av cannabis hadde økt ved legalisering. Vi bør derfor gå varsomt frem her, sier han.
Det nye markedet for syntetisk hasj bør imidlertid ikke være påskudd for en slik diskusjon, mener Lars Holmen, leder for Norsk Narkotikapolitiforening.
– Skogen full av rusmidler
– Dette syns jeg blir en underlig tilnærming. Skogen vil alltid være full av ting å ruse seg på. Fra politiets ståsted vil vi selvsagt ha hjemmel i lov for å jobbe seriøst opp mot noe som åpenbart er skadelig, i dette tilfellet cannabis, sier Holmen til NRK.no.
Nøkkelen for å komme bransjen bak de potensielt livsfarlige syntetiske cannabinoidene til livs mener han først og fremst ligger hos Legemiddelverket. Flere stoffer må på listen, og det fort.
- LES OGSÅ: Vil føre syntetisk hasj på narkolisten
– Det ser vi fra andre land også, når vi fører nye stoffer opp på forbudslisten, avtar mengdene.
– Legemiddelverket sier at de alltid vil ligge noen steg bak denne bransjen?
– Jeg har sagt før at jeg ikke er spesielt imponert over hastigheten til Legemiddelverket, og mener det er på tide å riste litt i hodeputen deres. En kombinasjon av dette og mer tilstedeværende politi ute vil gjøre oss mer à jour.
– Disse stoffene retter seg i stor grad mot unge som bestiller fra datamaskinen hjemme?
– Det er helt klart snakk om at rutiner må endres her, og at vi må være til stede og oppdage trendutvikling. Det må også gis et tydelig signal til ungdom om at dette ikke er bra, selv om det ikke ennå står på narkotikalisten.