Krever halvannet års leie fra død mann

Nå er det arvingen – en søster som er psykisk utviklingshemmet – som må betale leie for en leilighet som har stått tom i halvannet år, mener kommunen og det kommunale foretaket Boligbygg Oslo.

Rolf Erik Fuglerud Andersen bodde i leiligheten inntil mars 2011. Da døde han under tragiske omstendigheter, etter å ha blitt slått ned og ranet på Oslo S.

En slektning ga én uke seinere beskjed via e-post til kommunen at han var død, og skrev samtidig at leiligheten er sagt opp.

Etter halvannet år svarte kommunen og Boligbygg med å kreve 133.000 kroner i manglende husleie. De mente at leiligheten ikke var sagt opp på riktig måte.

Nå har de gått videre og klaget boet til Husleietvistutvalget for å få ut pengene. Husleietvistutvalget fungerer som en domstol i husleiekonflikter i Oslo.

– Kravet må avvises

Greta Mathisen er verge for søsteren Bitten, som arvet broren etter at han døde. Hun sier dette om husleiekravet:

– Det er helt forferdelig at hun skal bli sittende med den gjelden når det er kommunen som har rotet. Det har vært ille nok for henne at broren døde. Og hun har ikke disse pengene.

– Kravet mangler rettslig grunnlag, sier boets advokat, Brit Kjelleberg.

Fordi dødsboet har vært under privat og ikke offentlig skifte, mener hun at boet ikke kan saksøkes. Hun ber derfor nemnda avvise kravet fra kommunen.

I tillegg er hun ikke nådig i sin dom over kommunens handlingsmåte. Kjelleberg mener at Boligbygg – som den profesjonelle av de to partene i saken – burde tatt grep for å løse dette mye før.

– Jeg syns både at kravet er urimelig og at Boligbygg har opptrådt uheldig – og burde tenkt seg om noen ganger før de fremmet et sånt type krav. Søsteren må pantsette eiendom hvis kravet blir stående og hun må betale.

– Sa opp og tømte leiligheten

Hun forteller at også bydel Sagene varslet Boligbygg om at leiligheten sto tom fordi mannen var død.

– Og det var i tillegg til slektningen, som varslet Boligbygg om dødsfallet, sa opp leieforholdet og tømte og vasket leiligheten.

Hun syns rett og slett det er merkelig at Boligbygg bare lot leiekontrakten løpe etter dødsfallet. I kontrakten står det at det bare er mulig for kone eller barn å overta en slik kontrakt. Og i dette tilfellet hadde mannen ingen av delene.

Steinar Johnsen er leder for juridisk seksjon i Boligbygg, og han skjønner at kravet fra kommunen kan virke urimelig.

– Reglene er slik at det bare er dødsboet som kan si opp et leieforhold. Ingen andre kan gå inn og overta boligen – heller ikke vi, understreker Johnsen.

Advokat Kjelleberg skjønner ikke argumentet:

Døde slipper ikke husleie

– Jeg kan ikke se at husleieloven hindrer Boligbygg selv å si opp leiekontrakten når de vet at beboeren er død. De kunne skiftet låser, sette eventuelle eiendeler på et lager og vasket leiligheten.

Juristen i Boligbygg ser de uheldige omstendigheter i saken.

– Derfor vil vi ha fokus på å finne en riktig og rimelig løsning sammen med Husleietvistutvalgets profesjonelle mekler, lover Johnsen.

– Men burde ikke det at man er død, være grunn nok til å slippe å betale husleie?

– Nei, vi må forholde oss til dødsboet, som har ansvaret. Og det er fordi denne saken har tatt veldig lang tid, at kravet blir så stort.

Vergen var inhabil

Han forteller at de også purret på skifteretten underveis fordi saken trakk ut.

Advokat Kjelleberg forklarer at booppgjøret har tatt ekstra lang tid fordi dette er en komplisert sak.

– Arvingen er en eldre, psykisk utviklingshemmet kvinne som ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. Vergen var inhabil fordi hun var tilgodesett i den avdødes testamente. Derfor ble det til slutt besluttet å oppnevne en setteverge for boet. Flere parter har nok skyld i at det har tatt uvanlig lang tid, sier Kjelleberg.

Steinar Johnsen og Boligbygg vil ikke forskuttere behandlingen i nemnda. Men sier likevel:

– Vi har full forståelse at kravet kan virke dramatisk for arvingen, og for de tragiske elementene i denne saken. Derfor vil vi være fokusert på å finne en god løsning.

• LES OGSÅ: – Brannsikkerheten i kommunale boliger må bedres