Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode

Troikaen med Folkehelseinstituttet, regjeringen og Helsedirektoratet øker omdømmet mest fra 2019 til 2020, viser Ipsos' store omdømmeundersøkelse. Vi må ikke glemme å stille kritiske spørsmål, advarer filosofiprofessor.

Koronavirus

ØKER MYE: Omdømmet til regjeringen og helsemyndighetene har fått et kraftig løft fra 2019 til 2020, viser Ipsos' omdømmeundersøkelse. Fra venstre: helsedirektør Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Omdømmeøkningen fra i fjor til i år er veldig uvanlig, men ikke overraskende, mener Jan Behrens, som er fagansvarlig for omdømmemålinger i Ipsos.

– Fortellingene og budskapene fra disse etatene har vært klare og entydige. De har snakket om ting de presumptivt har greie på, de har ikke gått ut med andre innspill og de holder seg til sine saker.

– Når det da skaper slike effekter i målingene, så tror jeg vi kan tolke det dit hen at de har gjort en god jobb, og at nordmenn har veldig stor tillit til at det de står for er riktig.

Jan Behrens, fagansvarlig for omdømmeundersøkelsen i Ipsos

TILLIT: Undersøkelsen peker på at nordmenn har stor tillit til myndighetene, spesielt i krisesituasjoner, mener Jan Behrens, som er fagansvarlig for omdømmemålinger i Ipsos.

Foto: Johan B. Sættem

– Først og fremst er en forpliktelse

Den sterkeste økningen i Ipsos omdømmemåling har Folkehelseinstituttet (FHI). Kun Meteorologisk institutt er over dem på omdømmelisten.

– Jeg er veldig glad for det omdømmet vi har. Samtidig tenker jeg at dette først og fremst er en forpliktelse. Det som er fint er å få frem at innsatsen som alle våre medarbeidere gjør gjennom en veldig krevende tid blir verdsatt, sier FHI-direktøren, Camilla Stoltenberg.

Camilla Stoltenberg

DEBATT: Debatten som har vært gjør at FHI-direktør Camilla Stoltenberg ikke frykter at folk har for mye respekt for helsemyndighetene til å stille kritiske spørsmål.

Foto: Håvard G. Hagen / NRK

For dem har åpenhet og kunnskap vært viktig å vise seg verdige til.

– Vi må fortsette å dyrke de to egenskapene, og at folk kan stole på at det vi sier er sannheten – også når vi ikke vet, er usikre eller kan tenkes å ta feil, sier Stoltenberg.

Stoltenberg trekker frem stengningen av skoler og barnehager som et eksempel på sunn debatt om rådene fra helsemyndighetene.

– Den oppmerksomheten det har fått har gjort at man har fått et ganske nyansert syn, og at man i stedet for en ekstrem polarisering, så har vi hatt en debatt som har ført til at man har lett etter løsninger som i mest mulig grad er tilpasset den situasjonen hvor alle ønsker at man skal ha mest mulig åpne skoler, samtidig som man skal ha best mulig smittevern.

– Kan godt bli for mye

Regjeringen har det beste omdømmet på 15 år, viser målingen. Departementene har også økt omdømmet.

– Vi tror, og synes det er interessant å høre hva andre mener, at nordmenn slutter opp om de store, tunge samfunnsinstitusjonene i krisetider, sier Behrens.

Det gode omdømmet gir styrke ved at det blir lettere å gjennomføre ting, mener Einar Øverenget, som er professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet.

– Men det er klart at som med alle andre gode egenskaper, så kan det godt bli for mye av den gode egenskapen hvis den slår over i lydighet, eller en litt senket vilje til å stille spørsmål ved beslutninger, utfordre eller kreve begrunnelser.

Makten tilliten gir forplikter den det gjelder, sier Øverenget.

– Når man får mye tillit, burde varsellampene alltid blinke lite grann. Da forvalter man noe veldig verdifullt, og man skal vite at man forvalter det godt.

Einar Øverenget, filosof

UTFORDRE: Makten må utfordres, selv om omdømmet er godt, sier filosofiprofessor Einar Øverenget.

Foto: Rikardo foto

– Ville blitt annerledes

Til sammen svarte 1019 personer på undersøkelsen, som ble sendt ut til 4556 personer. Undersøkelsen ble gjennomført fra 14. mai til 6. august i år. Etter dette har imidlertid smitten tatt seg opp, det er innført nye tiltak i deler av landet og så godt som hele Europa er rødt.

Hvilke resultat undersøkelsen hadde gitt dersom den ble gjort i dag, sier Behrens er vanskelig å si.

– Men at det ville blitt annerledes på en eller annen måte, det tror jeg vi kan regne med. Hvilken vei det hadde slått ut, og hvor raskt folk mener nye og andre ting, det er ikke så godt å vite.

Status Norge

Sist oppdatert: 27.10.2020
1 570
Siste uke
51
Innlagt
280
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger