Kraftig omdømmeøkning for helsemyndighetene: – Kan bli for mye av det gode

Omdømmeøkningen fra i fjor til i år er veldig uvanlig, men ikke overraskende, mener Jan Behrens, som er fagansvarlig for omdømmemålinger i Ipsos.

– Fortellingene og budskapene fra disse etatene har vært klare og entydige. De har snakket om ting de presumptivt har greie på, de har ikke gått ut med andre innspill og de holder seg til sine saker.

– Når det da skaper slike effekter i målingene, så tror jeg vi kan tolke det dit hen at de har gjort en god jobb, og at nordmenn har veldig stor tillit til at det de står for er riktig.

– Først og fremst er en forpliktelse

Den sterkeste økningen i Ipsos omdømmemåling har Folkehelseinstituttet (FHI). Kun Meteorologisk institutt er over dem på omdømmelisten.

– Jeg er veldig glad for det omdømmet vi har. Samtidig tenker jeg at dette først og fremst er en forpliktelse. Det som er fint er å få frem at innsatsen som alle våre medarbeidere gjør gjennom en veldig krevende tid blir verdsatt, sier FHI-direktøren, Camilla Stoltenberg.

For dem har åpenhet og kunnskap vært viktig å vise seg verdige til.

– Vi må fortsette å dyrke de to egenskapene, og at folk kan stole på at det vi sier er sannheten – også når vi ikke vet, er usikre eller kan tenkes å ta feil, sier Stoltenberg.

Stoltenberg trekker frem stengningen av skoler og barnehager som et eksempel på sunn debatt om rådene fra helsemyndighetene.

– Den oppmerksomheten det har fått har gjort at man har fått et ganske nyansert syn, og at man i stedet for en ekstrem polarisering, så har vi hatt en debatt som har ført til at man har lett etter løsninger som i mest mulig grad er tilpasset den situasjonen hvor alle ønsker at man skal ha mest mulig åpne skoler, samtidig som man skal ha best mulig smittevern.

– Kan godt bli for mye

Regjeringen har det beste omdømmet på 15 år, viser målingen. Departementene har også økt omdømmet.

– Vi tror, og synes det er interessant å høre hva andre mener, at nordmenn slutter opp om de store, tunge samfunnsinstitusjonene i krisetider, sier Behrens.

Det gode omdømmet gir styrke ved at det blir lettere å gjennomføre ting, mener Einar Øverenget, som er professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet.

– Men det er klart at som med alle andre gode egenskaper, så kan det godt bli for mye av den gode egenskapen hvis den slår over i lydighet, eller en litt senket vilje til å stille spørsmål ved beslutninger, utfordre eller kreve begrunnelser.

• Les også: Ny frykt for at pandemien skal komme ut av kontroll

Makten tilliten gir forplikter den det gjelder, sier Øverenget.

– Når man får mye tillit, burde varsellampene alltid blinke lite grann. Da forvalter man noe veldig verdifullt, og man skal vite at man forvalter det godt.

– Ville blitt annerledes

Til sammen svarte 1019 personer på undersøkelsen, som ble sendt ut til 4556 personer. Undersøkelsen ble gjennomført fra 14. mai til 6. august i år. Etter dette har imidlertid smitten tatt seg opp, det er innført nye tiltak i deler av landet og så godt som hele Europa er rødt.

Hvilke resultat undersøkelsen hadde gitt dersom den ble gjort i dag, sier Behrens er vanskelig å si.

– Men at det ville blitt annerledes på en eller annen måte, det tror jeg vi kan regne med. Hvilken vei det hadde slått ut, og hvor raskt folk mener nye og andre ting, det er ikke så godt å vite.