Kostnadssmell for minnestedet på Utøyakaia – men til våren blir det ferdig

– Det er uheldig at minnestedet blir dyrere enn først antatt. Men denne regjeringen mener det er viktig at vi fullfører prosjektet, sier statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunaldepartementet.

– Vårt mål er derfor at minnestedet ferdigstilles første halvdel av 2022, slik forrige regjering la opp til, sier hun til NRK.

Planen var at minnestedet skulle være ferdig til tiårsmarkeringen 22. juli i år. Men slik gikk det ikke.

Gjul viser til at et nasjonalt minnested på Utøyakaia har bred støtte på Stortinget og vil ha stor betydning for fremtidige generasjoner.

– Vi mener at minnestedet er nødvendig for hele nasjonen, og for etterlatte og overlevende, sier hun, og fortsetter:

– Vi trenger et sted for å sørge over dem vi mistet, hedre overlevende, frivillige og hjelpemannskaper, og for å minne oss om konsekvensene av de grusomme handlingene som fant sted 22. juli 2011.

Kjempesmell

77 mennesker ble drept i terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Men det blir nok en kjempesmell på kostnadssiden før det nasjonale minnestedet etter alt å dømme står klart til våren. Solberg-regjeringen ba om mer penger til prosjektet i revidert budsjett i vår.

Da ble kostnadsrammen økt fra 512,6 millioner kroner til 708 millioner.

«Etter byggestart i august 2020 er det oppstått flere og komplekse forhold som har medført store endringer,» skrev regjeringen i mai.

«Disse endringene er av et slikt omfang at kostnadsrammen ikke er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre prosjektet.»

I statsbudsjettet for 2022 i høst ble rammen satt til 715,5 millioner.

Nye krav

Det er flere årsaker til at prosjektet blir langt dyrere enn planlagt.

Grunnforholdene er betydelig dårligere enn først antatt, noe som særlig har fått følger for adkomstveien ned til Utøyakaia, ifølge departementet.

Etter inngått kontrakt med entreprenør, kom det krav fra vegmyndighetene og Hole kommune om tilkomst, krav til kvaliteter på materialer, tekniske løsninger, arbeid i sjø og arbeidstid for støyende arbeider, heter det.

Klager fra naboer har også ført til skjerpede krav fra myndighetene.

I tillegg har pandemien ført til at leveranser av byggematerialer er blitt forsinket og gjort tilgangen til arbeidskraft mye vanskeligere. Samlet sett har dette ført til et stort effektivitetstap, som igjen gir økte kostnader, opplyser departementet.

Forsinket arbeidet

Samtidig ga flere runder i retten stans og forsinkelser.

I en kjennelse fra Ringerike tingrett i fjor høst fikk naboer som hadde tatt ut søksmål mot staten og AUF, medhold i kravet om midlertidig stans i arbeidene med selve minnesmerket.

Kjennelsen ble anket, og staten vant frem i lagmannsretten i november. Men tingrettens kjennelse førte til stans i arbeidene fra september til desember i fjor.

Enkelte av arbeidene som ble utsatt, var sesongavhengige, og stansen påvirket fremdrift og økonomi, ifølge departementet.

Økte fra 40,5 til 500 millioner

Opprinnelig skulle minnestedet ligge på Sørbråten i Hole. Det var den svenske kunstneren Jonas Dahlberg som vant konkurransen om utformingen i 2013.

Stortinget bestemte da at selve kunstverket skulle koste 27 millioner. Planarbeidet og tilrettelegging av tomten skulle koste 13,5 millioner – altså totalt 40,5 millioner.

• LES MER: Kostnadene for 22. juli-minnested har mer enn tidoblet seg

Men planen om et minnested på Sørbråten ble lagt bort, og utformingen av et nytt prosjekt startet på Utøyakaia.

Det var et helt annet konsept og kan ikke sammenlignes med minnestedet på Utøyakaia, forklarer departementet nå.

Da Sørbråten ble skrinlagt og planene for Utøyakaia ble lagt, økte prisen fra 40,5 til 500 millioner.

Nå legges altså ytterligere vel 200 millioner kroner til regningen.