Kontrollerer moskeens millionverdier på livstid

Det har stormet rundt Norges største enkeltstående moske det siste året. Tawfiiq-moskeen er lammet av en langvarig konflikt.

Ifølge NRKs kilder dreier striden seg om klanmotsetninger og penger.

En kartlegging NRK har gjort, viser at moskeen eies og vedlikeholdes av en stiftelse som heter Tawfiiq kulturhus.

NRKs kartlegging av stiftelsen viser:

• I vedtektene til stiftelsen står det at styremedlemmene sitter på livstid.
• To av medlemmene i styret har utvandret fra Norge.
• Etter pålegg fra myndighetene skal midlene i stiftelsen ikke gå tilbake til moskeen hvis den oppløses.
• Styret består av ni menn. I vedtektene til stiftelsen står det at deres oppgave er å eie og drive moskeen.

NRK har forelagt opplysningene til styret i stiftelsen. Det har ikke lyktes NRK å få tak i styreleder Adem Mao Wasuge.

Styrets advokat, Petter Albrektsen, svarer at styret mener NRKs artikkel er negativt vinklet. Det mener innholdet vil utgjøre en belastning for majoriteten av det somaliske miljøet som sokner til trossamfunnet.

Egenkapital på 44 millioner kroner

Stiftelsestilsynet igangsatte tilsyn etter innspill fra Fylkesmannen. Grunnen var påstander om blant annet udemokratiske valg av styremedlemmer i moskeen.

De skulle også undersøke om det skjedde en sammenblanding av økonomi mellom moskeen og stiftelsen. Tilsynet ble gjort, blant annet etter en NRK-artikkel.

Stiftelsestilsynet konkluderte i april i år med at det ikke er avdekket forhold som gir grunn til tiltak.

Egenkapitalen i stiftelsen har økt fra 15 millioner kroner i 2007, til 44,7 millioner kroner i dag.

Noe av økningen skyldes innsamlede midler gitt i gave, ifølge Stiftelsestilsynet. Egenkapitalen utgjøres av to bygninger, selve moskeen og et annet bygg.

Styret i stiftelsen mener det er en vanlig ordning i de fleste muslimske land at en stiftelse eier en moske. Ordningen har ifølge styret mange likhetstrekk med hvordan Den norske kirke har organisert sine eiendommer.

Ifølge islam kan ikke et trossamfunn ta opp rentebærende lån. Men lån måtte til for å få bygget moskeen på starten av 2000-tallet.

Pengene går ikke til moskeen

I stiftelsens vedtekter sto det opprinnelig at stiftelsens midler, hvis den ble oppløst, skulle gå tilbake til stifter, som er moskeen.

Dette punktet ble endret i vedtektene som ble sendt inn til Stiftelsesregisteret i 2009.

Nå står det at midlene i stiftelsen, hvis den oppløses, skal gå til «stiftelsens formål eller beslektet formål. Hvis ikke dette er mulig, skal kapitalen i stedet gå til allmennyttige formål».

Det står altså ikke lenger at midlene skal gå tilbake moskeen.

Styrets advokat skriver i en epost til NRK at da stiftelsen ble opprettet, var det trossamfunnets intensjon at midlene skulle tilbakeføres til trossamfunnet dersom stiftelsen ble oppløst.

Lotteri- og stiftelsestilsynet aksepterte imidlertid ikke dette. En slik bestemmelse er i strid med loven om stiftelser. Det har NRK fått bekreftet fra Lotteri- og stiftelsestilsynet.

– All makt i stiftelsen

NRKs gjennomgang viser at det bare er stiftelsens styre som kan endre vedtekter. Vedtektsendring trenger ikke godkjenning av styret i moskeen.

Stiftelsens formål kan ikke endres. I vedtektene står det: «Et styremedlem kan kun tre tilbake ved dødsfall, sykdom, eller hvis han mister statsborgerskap eller oppholdstillatelse eller kommer imot stiftelsens formål».

– Hovedproblemet med denne måten å organisere moskeen på, er at all makt ligger i en stiftelse der medlemmene i moskeen ikke har innflytelse, sier Mohamed Farah.

Han er talsmann for gruppen som mener det sittende styret i moskeen ikke har medlemmene bak seg.

Stiftelsen har ikke egne inntekter. Alle inntekter kommer fra moskeen. Eller ved at medlemmer i moskeen betaler penger direkte til stiftelsen. Dette går fram av et brev fra stiftelsens advokat til Stiftelsestilsynet i januar i år.

Farah mener moskemedlemmer ikke er klar over at penger de gir, går videre til en stiftelse der de ikke har noen innflytelse.

NRK har sett kvitteringer der blant annet inntekter fra salg av mat under den årlige konferansen går til stiftelsen.

Styrets advokat skriver til NRK:

«Jeg håper Farah er klar over at han med en slik uttalelse indirekte gir uttrykk for at 8000 medlemmer av trossamfunnet er mindre begavet. Styret i Tawfiiq kultursenter er overbevist om at alle medlemmene har forstått at det er en selveiende stiftelse som har mottatt de innsamlede midler.»

NRK har undersøkt vedtekter til to andre tilfeldige stiftelser som driver moskeer:

• Masjid Attaoubba i Oslo: Eies av en stiftelse der styret velges for 2 år av gangen. Deretter velges det nytt styre. Det er medlemmene i moskeen som velger styret i stiftelsen.
• Alnor-stiftelsen i Tromsø: Her sitter styret i stiftelsen i fire år. Nytt styre utpekes av sittende styre. Styret i stiftelsen sitter altså ikke for evig.

Overrasket over opplysningene

Ubah Abdullah Aden, vararepresentant til bystyret i Oslo for Arbeiderpartiet, sier hun er overrasket over opplysningene.

– Denne moskeen eies av norsksomaliere i Norge, alle som har bidratt med penger. Derfor er det merkelig at bare ni menn kontrollerer moskeen. Jeg visste ikke at disse menneskene via stiftelsen skal være evige eiere av en felles bygning som egentlig tilhører alle somaliere i Norge, sier Aden.

Hun mener at denne måten å organisere moskeen på, må opphøre.

Kun menn, på evig tid

Alle styremedlemmene som var med på oppstarten av Tawfiiq i 2007, sitter fortsatt i styret. Alle er menn. Ingen av dem er født i Norge.

Abdi Gele er forsker på Folkehelseinstituttet og en ressursperson i det norsksomaliske miljøet. Han mener dette illustrerer noe av problemet.

– Både moskeen og stiftelsen bør drives av unge kvinner og menn født i Norge som kan godt norsk. Kun på denne måten vil moskeen og stiftelsen bidra til integrering av somaliere, mener Gele.

Ifølge SSB er 34 prosent av norsksomaliere født i Norge.

Styret i stiftelsen mener NRK framstiller mennene i styret som eldre og mindre begavede folk. Denne fremstillingen er det ikke grunnlag for, mener styret.

Styrets medlemmer omtales som personer med livserfaring og utdannelse. De utfører arbeidet dugnad. De får ikke styrevederlag, opplyser styrets advokat.

«De fleste kom til Norge på 1980- og 1990-tallet, og har høyere utdanning innen islam, sosialarbeid, internasjonale studier, ingeniørstudier og økonomistudier. Av styrets medlemmer har én doktorgrad, tre har mastergrad, og fem har bachelorgrad», skriver Albrektsen.

Deler av styret har utvandret

To av mennene i styret i stiftelsen har meldt utvandring fra Norge. Den ene til Storbritannia, den andre til Somaliland.

Mennene i stiftelsen kommer alle fra forskjellige klaner i Somalia. NRKs kilder i det norsksomaliske miljøet mener konflikten egentlig dreier seg om motsetninger mellom klaner og penger. Og at to klaner prøver å få kontroll, og presse ut en tredje klan.

Etter det NRK forstår er det klanene Dir/Isak og Hawiye som står mot klanen Darod.

Styret i stiftelsen mener NRK «løper en veldig liten parts ærend til skade for majoriteten av medlemmene i trossamfunnet», ved å bruke blant andre Mohamed Farah og hans gruppe som kilde.

Styret ber NRK «nøye vurdere om en ønsker å være mikrofonstativ for en marginal gruppe somaliere som er misfornøyd med tingenes tilstand».