Konkurransetilsynet kritiserer garantiordning – mener den fører til flere forbrukslån

– Det blir nærmest bensin på bålet, sier konkurransedirektør Lars Sørgard om hvordan det i dag garanteres for innskudd i forbrukslånsbanker.

Konkurransetilsynets direktør Lars Sørgard

Konkurransedirektør Lars Sørgard er kritisk til måten forbrukslånsbanker blir garantert for.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bankenes sikringsfond garanterer for bankinnskuddene til alle norske bankkunder.

Grunnen er at folk ikke skal miste sparepengene sine, selv om banken skulle få økonomiske problemer.

Dersom banken skulle gå konkurs, så dekker fondet inntil to millioner kroner per bankkunde. Dette gjelder også de som har pengene sine i en bank som primært driver med forbrukslån.

Direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, mener at ordningen bidrar til flere forbrukslån.

– Jeg ser problemer med ordningen slik den er nå. Vi ser at forbrukslånsbankene bruker dette som finansiering for sine utlån. Det blir nærmest bensin på bålet, for de får en lav kostnad for å låne ut til en høy margin. Det er problematisk, sier konkurransedirektør Lars Sørgard.

Ved hjelp av denne ordningen kan bankene tilby høye renter på bankinnskudd, og låne ut igjen pengene til folk som ønsker forbrukslån. Ofte er den effektive renta på forbrukslånet minst fem ganger så høy som renta på innskuddene.

– Ut av alle proporsjoner

Konkurransedirektør Sørgard sier til NRK at markedet for forbrukslån de siste årene har blitt for stort.

– Alle er enige om at forbrukslånsmarkedet har vokst ut av alle proporsjoner, sier han.

Han mener at man på den ene siden må begrense det på utlånssiden, men vi kan og gjøre noe med kostnaden for å få tak i penger.

– Kostnaden for å få tak i penger i dag er for lav, det oppmuntrer bankene til å låne ut mer penger til denne litt sårbare gruppen, sier Sørgard.

– Virker mot intensjonen

Professor Trond Døskeland ved Norges Handelshøgskole er enig i kritikken fra konkurransedirektøren.

Han mener at reglene som finnes i dag virker mot intensjonen man hadde da man innførte dem.

– Det er et eksempel på at vi ikke klarer å regulere det på riktig måte. Når man gjør det feil, så går det i motsatt retning av det man ville det skulle gå, sier han til NRK.

Trond Døskeland

Trond Døskeland er professor ved Norges Handelshøgskole.

Foto: NHH

Nye regler fra nyttår

Ved nyttår kom det nye regler for hvor mye mer forbrukslånsbankene må betale for å være omfattet av garantien, enn det andre og mer solide banker må gjøre. Årsaken er at forbrukslånsbankene har høyere risiko.

– Det er strengere nå for forbrukslånsbanker, enn det var tidligere. Om det er nok, får vi se, sier statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet.

Han mener at vi nå må vente for å se om de nye reglene har ønsket effekt.

– Man må nå betale mer for den risikoen man tar, og forbrukslånsbankene har fått høyere egenkapitalkrav enn de hadde tidligere, sier Olsen.

Rettelse 15.04.2019 klokken 11.20: Fjernet opplysninger om at det var staten som garanterte for lånene, da det er Bankenes sikringsfond. Fondet er bygget opp gjennom mangeårige innskudd fra bankene selv.

SISTE NYTT

Siste meldinger