Hver 17. mai klokka 10.30 setter kongen flosshatten på hodet og finner plassen sin på slottsbalkongen for å vinke til barnetoget.
Sånn har det vært siden 1906.
I år setter imidlertid koronapandemien en effektiv stopper for kongehusets tradisjonsrike hilsen til barnetoget på nasjonaldagen.
14. april ble det kjent at 17.-maikomitéen i Oslo har bestemt seg for å avlyse barnetoget i hovedstaden. Også i Stavanger, Drammen og Bergen avlyses togene på grunn av smittefare.
Kun stanset av død, krig og pandemi
NRK får opplyst at Kongehuset nå vurderer ulike andre måter å feire nasjonaldagen på, etter at barnetoget ble avlyst.
– Kongehuset går ut med kongefamiliens program for 17. mai når det nærmer seg, opplyser Slottet til NRK.
Det var Kong Haakon og Dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra slottsbalkongen i 1906, ifølge Kongehuset.no.
Skikken å hilse fra balkongen, som egentlig er en altan, har vært i holdt i hevd hvert år siden.
De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, og i krigsåra 1940–1944 da tyskerne okkuperte Norge – og nå på grunn av koronapandemien.
Slipper å vinke i tre timer
Kongefamilien er symbolet nordmenn samler seg om på nasjonaldagen.
– Når barnetoget kommer er det en hendelse full av symbolikk, men først og fremst er det et pedagogisk lærestykke når Kongen symboliserer Staten og Grunnloven, og Staten så å si vinker til barna. Da skjønner de at de er en del av et kongerike og et konstitusjonelt samfunn, forklarer kongeforfatter Tor Bomann-Larsen.
Han har skrevet flere biografier om kong Haakon VII og dronning Maud.
Ifølge Bomann-Larsen er det faktisk hardt arbeid å vinke i tre timer ifra slottsbalkongen, slik kongefamilien vanligvis gjør.
– Det er en stor innsats, som man ikke gjør for moro skyld, men som styrker båndet mellom Kongen og folket, og hans symbolske rolle, sier kongebiografen.