Da den tredje smittebølgen slo inn stoppet hjerteinfarkt-pasientene å komme

– Jeg frykter at pasienter som trenger akutt hjelp ikke ber om det, sier klinikkleder ved OUS, Bjørn Bendz.

Mens ambulansen vanligvis rykker ut både tre og fire ganger i løpet av et døgn ved både Ullevål og Rikshospitalet, har de enkelte dager den siste uken ikke fått inn en eneste akuttinnleggelse.

Heller ikke dem med mildere hjerteinfarkt har tatt kontakt i like stor grad som før. Rundt 80 prosent av dem er borte, ifølge klinikklederen.

Historien gjentar seg

Tilsvarende skjedde ved starten av koronapandemien. Mange ventet med å ringe 113 da de fikk hjerteinfarkt, og det førte til svært alvorlige komplikasjoner.

– Utover våren i fjor så vi mange med hull på hjertet og hjerteklafflekkasjer, som krevde lange intensivopphold og operasjoner. Det var en følge av at de ikke oppsøkte hjelp da de trengte det dager og uker i forveien, sier Bendz.

Også i Danmark skjedde det samme. Ifølge en studie kom pasienter til hjerteavdelingene med skader de ikke hadde sett på flere tiår fordi de fikk for sen behandling.

Bendz håper denne våren blir annerledes:

– Vi har kapasitet til hjertepasientene, og de er selvfølgelig velkomne når de trenger hjelp, sier han.

Sitter i ro

Overlege ved LHL-sykehuset Charlotte Ingul sier dette er et fenomen verden over.

– I tre store studier fra USA, Italia og England, så man en nedgang i fjor var på mellom 40 og 60 prosent sammenlignet med 2019 i antall akutte infarkter, forteller hun.

Hun tror mange frykter covid-19 mer enn smerten i brystet. Men hun utelukker ikke at det også kan være en reell nedgang i hjerteinfarkt.

– Det at folk sitter mye i ro og ikke belaster hjertet, fører nok til at de ikke utløser infarktet eller kanskje ikke merker det. Men det ligger latent og kan komme på et senere tidspunkt, sier hun.

Hun er likevel urolig for nedgangen.

– Ja, vi er urolige for det. Nordmenn er veldig godt oppdratt og vil ikke belaste helsevesenet. Det kan bli en hemsko under pandemien, sier den svenske legen.

les også: Flere pasienter venter på viktig behandling: Kreftforeningen er bekymret

Bråstopp

Også ved flere andre avdelinger ved OUS opplever de en bråstopp i antall henvendelser.

– Vi har normalt rundt 40 leverpasienter som vurderes for operasjon i uken, men i går kom det bare fire henvisninger. Det var det samme tallet i dag også, sier overlege Sheraz Yaqub ved Gastrokirurgisk avdeling ved OUS. Han presiserer at antall henvisninger har vært veldig varierende siden pandemien traff Norge.

– Men strenge smitteverntiltak ser ut til å påvirke hvor mange som kontakter helsevesenet, sier han.

Han tror det er mange indirekte covid-dødsfall grunnet lege- eller pasientforsinkelser det siste året.

– Vi hører særlig om pasienter som utsetter legetimer fordi de er redde for smitte, og det forsinker diagnostikk av kreft.

OUS planlegger en studie sammen med Karolinska universitetssjukehuset i Stockholm, Helsinki universitetssykehus og Rigshospitalet i København om hvordan behandling av lever og bukspyttkjertelkreft har blitt påvirket av pandemien.